Wole Soyinka, nigeriansk forfatter; en av forgrunnsfigurene i moderne afrikansk litteratur, med et forfatterskap preget av en enorm bredde. Han har sittet fengslet for sin politiske virksomhet og levd i eksil i lange perioder, senest fra 1994, da han stod frem som en av lederne for kampanjen for demokrati i Nigeria. I 1986 ble han, som den første afrikaner, tildelt Nobelprisen i litteratur.

Soyinka begynte å skrive i 1950-årene, mens han studerte ved universitetene i Ibadan og Leeds. I begynnelsen var han særlig opptatt av drama og lyrikk. Tidlige skuespill er det poetiske The Swamp Dwellers (1958; norsk overs. Myrfolket, 1970) og komedien The Lion and the Jewel (1959; norsk overs. Løven og juvelen, 1967). A Dance of the Forest ble oppført under Nigerias selvstendighetsfeiring i 1960. Som i mange andre verker bygger han her både på den rike mytologien til yorubafolket og på litterær inspirasjon fra andre kulturer, og skaper en ny helhet som er en kommentar til samtidige problemer.

Under borgerkrigen (Biafra-krigen) 1967–69 satt han fengslet, og opplevelsen av krigen og fengselsoppholdet danner bakgrunn for noen av hans mest kjente verker. Det gjelder fengselsdagboken The Man Died (1972), diktsamlingene Poems from Prison (1969) og A Shuttle in the Crypt (1972), skuespillet Madmen and Specialists (1971) og romanen Season of Anomy (1973).

Soyinkas dikt er ofte nesten private, men den politiske tematikken kan også komme til uttrykk, som i samlingene Ogun Abibiman (1976) og Mandela's Earth (1989). I sin betydeligste samling, Idanre and Other Poems (1967), bygger han på en filosofisk holdning som er en videreutvikling av sentrale elementer i yorubakulturen. Dødens og livets «riker» er knyttet til hverandre, og det er nødvendig for enhver kultur å utvikle dødsbevissthet for å kunne komme til forståelse av livets krefter. I denne sammenheng oppfatter han vestlige kulturer som naive, noe han behandler f.eks. i dramaene The Road (1965) og Death and the King's Horseman (1975). De tidlige diktsamlingene hans er samlet i Early Poems (1997). I 2002 gav han ut samlingen Samarkand and Other Markets I Have Known.

I sin første roman, The Interpreters (1965; norsk overs. Tolkene, 1980), bruker han de gamle yoruba-mytene som nøkkel til en forståelse av korrupsjon og desillusjon i det moderne Afrika og kommer med en kommentar til hvordan historie og samtidige fortolkningsmønstre henger sammen. Afrikanske politikeres korrupsjon og undertrykkelse behandles også i skuespillene Kongi's Harvest (1965), Opera Wonyosi (1977) og A Play of Giants (1984). Senere dramaer er From Zia With Love, A Scourge of Hyacinths (begge 1992) og The Beatification of Area Boy (1995). I 2002 kom King Baabu: a Play in the Manner – Roughly – of Alfred Jarry. Dette er en vill satire over et afrikansk diktatur som er Soyinkas høyst personlige versjon av Jarrys berømte skuespill Ubu Roi.

Soyinka har utgitt fire selvbiografiske bøker som skildrer hans barndom, oppvekst og studietid: Aké: The Years of Childhood (1981; norsk overs. 1985), Isara: A Voyage Around Essay (1989), Ibadan: The Penkelemes Years; A Memoir 1946–65 (1994) og You Must Set Forth at Dawn (2006). Den siste tar opp forholdene i Nigeria under militærdiktaturene i landet, og Soyinkas motstand mot disse. Han har også publisert antologier over afrikansk litteratur og mange litterære essayer, bl.a. Myth, Literature and The African World (1976) og Art, Dialogue, and Outrage. Essays on Literature and Culture (1988). The Open Sore of a Continent (1996) er en kritisk analyse av Nigeria under militærdiktaturene, mens The Burden of Memory, the Muse of Forgiveness (1988) bl.a. behandler problemer omkring forsoning mellom undertrykkere og undertrykte. I 2004 holdt Soyinka BBCs prestisjetunge Reith-forelesninger, som ble utgitt samme år under tittelen The Climate of Fear: the Reith Lectures.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.