Vissarion Grigorjevitsj Belinskij

Vissarion Grigorjevitsj Belinskij, russisk litteraturkritiker. Han debuterte 1834 med den store artikkelen Litterære drømmerier, et oppgjør med russisk klassisistisk diktning, bygd på en Schelling-inspirert kunstfilosofi. 1837–40 var han særlig påvirket av Hegels filosofi, og hevdet den historiske nødvendighet av tsarens autokrati og av livegenskapet.

I 1839 flyttet han fra Moskva til Petersburg. Møtet med hovedstaden, med byproletariatets fattigdom og tsardespotiets sensursystem og vilkårlighet, førte Belinskij inn i en åndelig krise som endte med brudd med forsoningsteorien. Påvirket av Feuerbach og de franske utopiske sosialistene utviklet han et sosialistisk-materialistisk livssyn, men beholdt i hovedtrekkene den hegelske estetikk. Han kjempet for realisme i litteraturen, slik han fant den hos Gogol, Lermontov, Gontsjarov, Dostojevskij, Turgenjev o.fl. Dette synet formulerte han i de store årsoversikter over russisk litteratur han skrev i 1840-årene. I andre artikler revurderte han sin holdning til den eldre russiske litteraturen, og han fremhevet Pusjkins geni som fullender av en epoke og innleder av en ny. Belinskij hadde stor betydning for den radikale russiske intelligentsia og for realismens gjennombrudd i russisk diktning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.