Danneskiold, slektsnavn som ble tildelt barn av kongene Frederik 3s og Christian 5s sønner utenfor ekteskap (sønnene fikk selv det personlige navnet Gyldenløve).

Frederik 3s sønn Ulrik Frederik Gyldenløve greve av Laurvig (Larvik)s sønner med Sophie Urne, Carl og Woldemar (1660–1740), fikk ikke arverett til farens grevskap, men ble 1682 tildelt tittelen friherrer av Løvendal. Sistnevntes sønnesønn, marskalk av Frankrike François Xavier Joseph Løvendal (1742–1808), ble 1778 dansk lensgreve med navnet Danneskiold-Løvendal. Denne tittelen døde ut med hans sønn Carl Valdemar lensgreve Danneskiold-Løvendal (1773–1829), som imidlertid hadde flere utenomekteskapelige barn som ble adlet 1823 med navnet Løvensønn. Denne slekten døde ut 1915.

Gyldenløves arvinger var hans barn av tredje ekteskap med riksgrevinne Antoinetta Augusta von Aldenburg (1660–1710); disse fikk 1693 navnet Danneskiold Laurvig. Barna var bl.a. comtesse Ulrica Antoinette (1686–1755), gift med Carl lensgreve Ahlefeldt til grevskapet Langeland (1670–1722) og Ferdinand Anton lensgreve Danneskiold Laurvig (1688–1754) til grevskapet Laurvigen, som igjen var far til Frederik Ludvig lensgreve Danneskiold Laurvig (1717–62) og admiral, Christian Conrad lensgreve Danneskiold Laurvig (1723–83), denne linjens siste mann. Ved hans død gikk grevskapet Laurvigen i arv til tantens etterkommere av slekten Ahlefeldt.

Christian 5s sønn med Sophie Amalie Moth, greve Christian Gyldenløve (1674–1703), hadde med sin annen hustru Dorothea Krag tre barn, som 1695 fikk navnet Danneskiold-Samsøe: comtesse Frederikke Louise (1699–1744), gift med Christian August, hertug av Augustenborg, Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1702–28) til grevskapet Samsøe og generaladmiralløytnant, Frederik greve Danneskiold-Samsøe (1703–70) til baroniet Marselisborg. Lensgreven var farfars farfar til maleren Sophus Adam greve Danneskiold-Samsøe (1874–1961). Slekten besitter fortsatt store godser i Danmark, bl.a. Brattingsborg på Samsø og Holmegård og Juellinge på Sjælland. Alle mannlige medlemmer av slekten Danneskiold-Samsøe er tillagt rang i rangklasse nr. 1, og dermed berettiget til tiltaleformen «eksellense». Slektens overhode er arvelig overdirektør for Gisselfeld adelige jomfrukloster, som ble grunnlagt av Christian Gyldenløve, og bebor Gisselfeld slot.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. september skrev Axel Scheel

Er det bare et "lykketreff" eller er det ny forskning som ligger til grunn for den forandrede genealogi? Selv tror jeg nemlig, at det er riktig (!) at Dorothea Krag var mor til den senere hertuginne av Augustenborg: se min utredning om dette under albumet "Portretter", portrettene av de Hofman og Dorothea Krag m.fl., på axelscheel.net - hvor jeg også påpeker, at hun må være uektefødt. Men fordi Danmarks Adels Aarbog hevder - åpenbart feilaktig - at grevinne Friderica Louise af Danneskiold-Samsøe er Gyldenløves datter med 1. hustru Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-LAURVIG, spør jeg. - Med vennlig hilsen, Axel Scheel

24. november svarte Jon Gunnar Arntzen

Jeg beklager at jeg ikke har svart på denne kommentaren tidligere. Det er noe "mystisk" her. Ifølge flere slektstavler er Frederikke Louise født i "Akershus, Norge" i begynnelsen av oktober 1699 (noen tavler angir 1697), mens den angivelige moren - Christian Gyldenløves 1. hustru dør "i barselseng" i desember samme år i København. At Frederikke Louise skulle være datter av Dorothea Krag, mens denne fortsatt var gift med Jens Juel (død 1700), virker lite sannsynlig - det ville ha vært en skandale, som burde kunne etterspores i kildene. Jeg sitter f.t. i Frankrike og har derfor ikke tilgang til de nødvendige kilder, men vil undersøke saken nærmere så snart jeg får anledning. Vennlig hilsen Jon Gunnar Arntzen

24. november svarte Axel Scheel

Takk for svar, og fint at du kommer tilbake til dette. Dette du sier om skandale i samtiden, forstår jeg godt, men jeg tror allikevel at man omkring énevoldsmaktens glanstid 1699/1700 hadde en viss kontroll med nettopp kilder (les: "majestetsforbrytelser") og annet som kunne føre til skandale. For min egen del har jeg søkt etter dokumentasjon for alle de impliserte parter 1699/1700 (det meste jeg har funnet, er omtalt på axelscheel.net), og min konklusjon er: Særlig for dette tidsrommet 1699/1700 finnes det SVÆRT LITE DOKUMENTASJON I DET HELE TATT M.H.T. ALLE de impliserte personene! Forøvrig ble jo Dorothea Krag og Gyldenløve gjennomført straks hennes sørgeår var over, for her var det nettopp om å gjøre å legge lokk (!) på skandalen fortest mulig. (Og at de giftet seg må jo nettopp ha vært på grunn av Dorothea Krags førstefødte barn Frederikke Louise i 1699 på Akershus.- Det er heller ikke sikkert, at mange kjente til Gyldenløves forhold til Dorothea Krag; tvert imot er det mest sannsynlig, at den unge fru Juel har vært på hemmelig besøk i Norge (som også senere under fødselen på det fyrstelig bevoktede Akershus). I litteraturen finnes, som sagt, nesten intet om disse to personene dokumentert heller - m.h.t. dette tidsrommet.) - Mvh. Axel

24. november svarte Axel Scheel

Beklager, dette viktige (!) ordet har jeg uteglemt: "Forøvrig ble jo Dorothea Krag og Gyldenløves EKTESKAP gjennomført straks hennes sørgeår var over..."

25. november svarte Jon Gunnar Arntzen

Jeg tror nok det må ytterligere arkivstudier til før vi kan konkludere i denne saken. Jens lensbaron Juel kom hjem til København fra sin siste periode som gesandt i Stockholm i januar 1699, tidsnok til å besvangre sin kone (som fødte i oktober samme år), og det virker ikke særlig sannsynlig at han skulle ha latt henne reise på "hemmelig" besøk til Norge eller sendt henne av gårde til Norge for å føde.Men, som nevnt, dette må dessverre vente til jeg får tatt en tur i det danske Rigsarkiv.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.