Danneskiold, slektsnavn som ble tildelt barn av kongene Frederik 3s og Christian 5s sønner utenfor ekteskap (sønnene fikk selv det personlige navnet Gyldenløve).

Frederik 3s sønn Ulrik Frederik Gyldenløve greve av Laurvig (Larvik)s sønner med Sophie Urne, Carl og Woldemar (1660–1740), fikk ikke arverett til farens grevskap, men ble 1682 tildelt tittelen friherrer av Løvendal. Sistnevntes sønnesønn, marskalk av Frankrike François Xavier Joseph Løvendal (1742–1808), ble 1778 dansk lensgreve med navnet Danneskiold-Løvendal. Denne tittelen døde ut med hans sønn Carl Valdemar lensgreve Danneskiold-Løvendal (1773–1829), som imidlertid hadde flere utenomekteskapelige barn som ble adlet 1823 med navnet Løvensønn. Denne slekten døde ut 1915.

Gyldenløves arvinger var hans barn av tredje ekteskap med riksgrevinne Antoinetta Augusta von Aldenburg (1660–1710); disse fikk 1693 navnet Danneskiold Laurvig. Barna var bl.a. comtesse Ulrica Antoinette (1686–1755), gift med Carl lensgreve Ahlefeldt til grevskapet Langeland (1670–1722) og Ferdinand Anton lensgreve Danneskiold Laurvig (1688–1754) til grevskapet Laurvigen, som igjen var far til Frederik Ludvig lensgreve Danneskiold Laurvig (1717–62) og admiral, Christian Conrad lensgreve Danneskiold Laurvig (1723–83), denne linjens siste mann. Ved hans død gikk grevskapet Laurvigen i arv til tantens etterkommere av slekten Ahlefeldt.

Christian 5s sønn med Sophie Amalie Moth, greve Christian Gyldenløve (1674–1703), hadde med sin annen hustru Dorothea Krag tre barn, som 1695 fikk navnet Danneskiold-Samsøe: comtesse Frederikke Louise (1699–1744), gift med Christian August, hertug av Augustenborg, Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1702–28) til grevskapet Samsøe og generaladmiralløytnant, Frederik greve Danneskiold-Samsøe (1703–70) til baroniet Marselisborg. Lensgreven var farfars farfar til maleren Sophus Adam greve Danneskiold-Samsøe (1874–1961). Slekten besitter fortsatt store godser i Danmark, bl.a. Brattingsborg på Samsø og Holmegård og Juellinge på Sjælland. Alle mannlige medlemmer av slekten Danneskiold-Samsøe er tillagt rang i rangklasse nr. 1, og dermed berettiget til tiltaleformen «eksellense». Slektens overhode er arvelig overdirektør for Gisselfeld adelige jomfrukloster, som ble grunnlagt av Christian Gyldenløve, og bebor Gisselfeld slot.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. september 2016 skrev Axel Scheel

Er det bare et "lykketreff" eller er det ny forskning som ligger til grunn for den forandrede genealogi? Selv tror jeg nemlig, at det er riktig (!) at Dorothea Krag var mor til den senere hertuginne av Augustenborg: se min utredning om dette under albumet "Portretter", portrettene av de Hofman og Dorothea Krag m.fl., på axelscheel.net - hvor jeg også påpeker, at hun må være uektefødt. Men fordi Danmarks Adels Aarbog hevder - åpenbart feilaktig - at grevinne Friderica Louise af Danneskiold-Samsøe er Gyldenløves datter med 1. hustru Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-LAURVIG, spør jeg. - Med vennlig hilsen, Axel Scheel

24. november 2016 svarte Jon Gunnar Arntzen

Jeg beklager at jeg ikke har svart på denne kommentaren tidligere. Det er noe "mystisk" her. Ifølge flere slektstavler er Frederikke Louise født i "Akershus, Norge" i begynnelsen av oktober 1699 (noen tavler angir 1697), mens den angivelige moren - Christian Gyldenløves 1. hustru dør "i barselseng" i desember samme år i København. At Frederikke Louise skulle være datter av Dorothea Krag, mens denne fortsatt var gift med Jens Juel (død 1700), virker lite sannsynlig - det ville ha vært en skandale, som burde kunne etterspores i kildene. Jeg sitter f.t. i Frankrike og har derfor ikke tilgang til de nødvendige kilder, men vil undersøke saken nærmere så snart jeg får anledning. Vennlig hilsen Jon Gunnar Arntzen

24. november 2016 svarte Axel Scheel

Takk for svar, og fint at du kommer tilbake til dette. Dette du sier om skandale i samtiden, forstår jeg godt, men jeg tror allikevel at man omkring énevoldsmaktens glanstid 1699/1700 hadde en viss kontroll med nettopp kilder (les: "majestetsforbrytelser") og annet som kunne føre til skandale. For min egen del har jeg søkt etter dokumentasjon for alle de impliserte parter 1699/1700 (det meste jeg har funnet, er omtalt på axelscheel.net), og min konklusjon er: Særlig for dette tidsrommet 1699/1700 finnes det SVÆRT LITE DOKUMENTASJON I DET HELE TATT M.H.T. ALLE de impliserte personene! Forøvrig ble jo Dorothea Krag og Gyldenløve gjennomført straks hennes sørgeår var over, for her var det nettopp om å gjøre å legge lokk (!) på skandalen fortest mulig. (Og at de giftet seg må jo nettopp ha vært på grunn av Dorothea Krags førstefødte barn Frederikke Louise i 1699 på Akershus.- Det er heller ikke sikkert, at mange kjente til Gyldenløves forhold til Dorothea Krag; tvert imot er det mest sannsynlig, at den unge fru Juel har vært på hemmelig besøk i Norge (som også senere under fødselen på det fyrstelig bevoktede Akershus). I litteraturen finnes, som sagt, nesten intet om disse to personene dokumentert heller - m.h.t. dette tidsrommet.) - Mvh. Axel

24. november 2016 svarte Axel Scheel

Beklager, dette viktige (!) ordet har jeg uteglemt: "Forøvrig ble jo Dorothea Krag og Gyldenløves EKTESKAP gjennomført straks hennes sørgeår var over..."

25. november 2016 svarte Jon Gunnar Arntzen

Jeg tror nok det må ytterligere arkivstudier til før vi kan konkludere i denne saken. Jens lensbaron Juel kom hjem til København fra sin siste periode som gesandt i Stockholm i januar 1699, tidsnok til å besvangre sin kone (som fødte i oktober samme år), og det virker ikke særlig sannsynlig at han skulle ha latt henne reise på "hemmelig" besøk til Norge eller sendt henne av gårde til Norge for å føde.Men, som nevnt, dette må dessverre vente til jeg får tatt en tur i det danske Rigsarkiv.

18. januar skrev Axel Scheel

Jeg vil nødig mase, men er spent på hva du fant i Rigsarkivet? Som du sikkert har innsett allerede, ville det jo slett ikke ha oppstått noe problem engang: om Juel hadde besvangret sin egen kone. Mvh. Axel

24. mai svarte Axel Scheel

Mens jeg venter og venter på svar ville det være fint om du i det minste - eller inntil videre - kunne opplyse om de steder i litteraturen som angir 1697 som Frederikke Louises fødselsår. (Jeg mener også å huske, at Salmonsens Konversations Leksikon et sted forteller om Christian Gyldenløve og Dorothea Krag, som oppholder seg i Christiania? Dette skal jeg selv sjekke i mellomtiden.) Mvh. Axel

24. mai svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Axel. Takk for interessant utveksling. Jeg forstår at du er ivrig etter å få svar, men du må nok være tålmodig, for her er kildene ikke så lett tilgjengelig. Salmonsens konversasjonsleksikon er forøvrig tilgjengelig på nett her http://runeberg.org/salmonsen/2/ Hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

25. mai svarte Axel Scheel

Joda, jeg skal vente. Og takk for lenke-henvisning. Men jeg husket bare delvis riktig. For det dreide seg ikke om Dorothea Krag, og ikke om Salmonsen - men om Aschehoug leksikon! Og da jeg kun har funnet et utklipp, hvor jeg har glemt å anføre utgivelsesår, ber jeg redaksjonen i SNL om å finne ut av hvilken utgivelse (og forløper for SNL) dette dreier seg om, nemlig spalte 338: "[Navnet kursivert:] Christian Gyldenløve (1674-1703) ... foretok en rekke inspeksjonsreiser i Norge. Visstnok bosatt i Chra. 1697-1700 [!] og utsett til å bli sin farbrors og svigerfars etterfølger som Norges stattholder, men døde allerede 1703."

26. mai svarte Kjell-Olav Hovde

Hei igjen.Illustreret norsk konversationsleksikon (1907-13) ligger på Runeberg. http://runeberg.org/ink/. Aschehoug konversationsleksikon utgitt fra 1921 finner du i bokhylla.no http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071320004

27. mai svarte Axel Scheel

Altså er det i Aschehougs konversasjonsleksikon, femte utgave, 8. bind (1969), spalte 338, at det sies om Christian Gyldenløve: "Visstnok bosatt i Chra. 1697-1700...".

18. juli skrev Axel Scheel

I påvente av svar fra Redaksjonen kan jeg fortelle, at jeg nå har samlet og redigert en del av tekstene til albumet "Portretter" på axelscheel.net, nemlig de tekstene som bør leses i sammenheng med problemet "Dorothea Krags barn": 33: Ulrik Frederik Gyldenløve; 41: Dorothea Krag; 42: Arent von der Kuhla til Løitved; 43: Jens baron Juel til baroniet Juellinge; 44: Tycho (Tøger) de Hofman; 45: Ulrich Friderich Güldenlew; 46: Karen Werenskiold; 48: Erik Ludvigsen Pontoppidan. (Med fordel kan man også sette seg inn i de to tekstene 34: Chr. Detlef greve Reventlow og 37: Frederik Carl [v. Carlstein] hertug av Pløn.)

Under Wikipedia-artikkelen "Krag (slekt fra Jylland) kan man finne alle disse tekstene samlet under ett, nemlig i den DISKUSJON som der er blitt opprettet med tema: "Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?" - Mvh. Axel

18. juli svarte Axel Scheel

Og Wikipedia-artikkelen heter altså "Krag (slekt fra Jylland)". - Her kan det også tilføyes, at Dorothea Krag altså synes å ha hatt ytterligere en datter, enn den senere hertuginne! Og disse to døtre tilhører den samme problematikk.

15. oktober skrev Axel Scheel

Det er forøvrig ett viktig poeng i denne saken, som ennå ikke er berørt spesielt, men som bør nevnes her i forkant av noen konklusjon, og det er det faktum, at ifølge Danmarks Adels Aarbog fikk jo Gyldenløve med sin tenåringskone Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig TO barn. Det første, datteren Christiane Charlotte Dannneskiold-Samsøe, ble født i Kbh. den 7. juli 1698 og ble hjemmedøpt dagen etter. Så hevdes det videre i årboka, at det neste barnet, den senere hertuginne Friderica Louise av Augustenburg, ble født den 2. oktober 1699 på Akershus, altså bare 3 dager før det første barnet kom til å dø (vel i Kbh.). Er dette troverdig? Er det ikke snarere slik, at når den ulykkelige barnemor Charlotte Amalie selv dør den 7. dec. 1699 i Kbh. «i barselsseng», er den egentlige dødsårsak kanskje først og fremst sorgen over å ha mistet sitt éneste barn?

15. oktober svarte Axel Scheel

Ja, jeg burde jo ha nevnt uttrykkelig, at Christiane Charlotte døde allerede den 5. oktober 1699 (uten at årboka -merkelig nok! - nevner hvor).

10. november skrev Axel Scheel

Det finnes utlagt på nettet en særdeles interessant kilde til belysning av aktuelle problematikk. Det dreier seg om en henvisning til «Kirkebøker: SAT [Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim], Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 16 - Skanna arkiver - Arkivverket», som er å finne - med lenke! - i «geni.com»-artikkelen «Dorthea Hedevig Krag» (5/12 1701-28) «Managed by Trond / Last updated: December 3, 2016». Der vil man finne data i overensstemmelse med Arnt Krags opptegnelser, som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept.1653 Odense-1728 Trondheim). Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [paginering? - eller del av dato?] döpt af Mag. Giert Bons.». - Jfr. Arnt Krags opptegnelser: «Anno 1701 den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» - Sammendraget av hvorfor jeg tror, at Krag her bløffer (kanskje på kongelig befaling), har jeg nylig lagt ut på nettet - - under overskriften (hentet fra Wikipedia-diskusjonen) «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Og i denne sammenheng bør det bemerkes, at presten Bonsach var gift 4 ganger. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647), var den første av ialt 3 hustruer, - men Bonsach har visst vært gift med TO halvsøstre med samme navn, og den første av Bonsachs koner ved dette navn døde ca. 1699. Hun var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) og 1. h. NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. Hún var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98). Som var gift med Mathias MOTH (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror! Det skulle være unødvendig å tilføye, at Bonsach av familiære grunner (allerede ved første hustru) kan ha funnet det opportunt å være med på Arnt Krags Trondheimsbedrag. For i Trondheim tror jeg aldri Christina Elisabeth Tønsberg satte sin fot. Mvh. Axel Scheel

10. november svarte Axel Scheel

Jeg var klønete og satte følgende adresse i klammer, så denne falt bort: «galleriluscus.axelscheel.net» (så herved dannes det vel ikke en lenke, bare en henvisning). A.S.

10. november svarte Axel Scheel

Og når jeg snakker om «Arnt Krags Trondheimsbedrag», er vel Christian Gyldenløve den egentlige regissør av dette bedraget; - så ga han hovedrollen til Krag, som i 1699 var blitt major ved Trondhjemske regiment (og også de resterende «statister» ved dåpen, var på flere måter knyttet til regissøren, ved familiebånd til Gyldenløves mor og annet, som det fører for vidt å ta opp her). Mvh. Axel

11. november skrev Axel Scheel

VIKTIG (avgjørende?) TILFØYELSE: Hvis man ser nøyere etter i «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1702-1714 (1601M2), Astaref: SAT/A-1456/601/L0034», så vies jo det meste av plassen på arket paginert «16», den høyre side (slik jeg nå forstår dette),de deltagende ved dåpen i 1702 (dato ikke nevnt?).Men NB: Dette notat må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark (side) gjelder et barn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Kirstine Marcusdatter (Holst): «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på - for ikke å si et bevis for? - at dette er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid om en fiktiv dåp/fødsel - av et barn, som - i hvert fall - høyst usannsynlig var født i Trondheim av Christina Elisabeth TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden - den 1. februar 1698, men i GJERPEN - blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen - den 30. NOVEMBER 1702 - med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med brødrene Hans Heinrich og Joachim Ernst Scheel) før han gikk gradene og 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. 1746 ble han feltmarskalk. (Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en plutselig Trondheimstur for den første av brudene - som jo også, ifølge «det kragske resonnement», må ha vært høygravid og derfor liksom måtte reise til TRONDHEIM for å føde!) Mvh. Axel

11. november svarte Axel Scheel

Og hermed kan jeg runde av mine innlegg ved å vende tilbake til Terje Bratberg, artikkelforfatteren, som tydeligvis ikke har nådd frem til sin nye konklusjon ved et «lykketreff». For Bratberg er vel den som kjenner Trondheims historie best idag, såvidt meg bekjent, og her omtalte kirkebok tar jeg det derfor for gitt at han har gransket på det nøyeste. Ja, nettopp denne kirkeboken er vel det vitenskapelige grunnlagsmaterialet han har benyttet for å kunne trekke sin nye konklusjon om familien Danneskiold-Samsøe, som jo egentlig innebærer, at også en god del dansk og norsk (og tysk!) historie må nyskrives/revideres.- Mvh. Axel Scheel

11. november svarte Axel Scheel

Men selvfølgelig imøteser jeg fortsatt fagansvarlig Arntzens svar med tålmodighet og tillater meg å minne om, at det her dreier seg om TO døtre, som må være Dorothea Krags barn med Gyldenløve; - den éne datters sanne herkomst avsløres ved, at hun ble født på «Akershus» - av Dorothea Krag, og den andre datters sanne herkomst avsløres ved, at hun IKKE var Arnt Krags - men atter dennes svogers, altså Gyldenløves datter med Dorothea Krag. Som allerede nevnt: de to døtres sanne herkomst er én og samme sak: - for ble den sist fødte datters herkomst avslørt, ble det vel også ganske umulig stadig å skjule den senere hertuginnes sanne herkomst? A. S.

13. november svarte Guro Djupvik

Hei Axel Scheel,
Fint at du er ivrig i slektsforskningen. Redaksjonen har dessverre ikke kapasitet til å følge opp innspillene dine, ettersom de krever grundig kildearbeid.

Vennlig hilsen Guro Djupvik i redaksjonen.

13. november svarte Axel Scheel

Dette synes jeg var en merkelig eller egentlig feig avgjørelse å ta etter å ha lovet meg svar så lenge. Og dette dreier seg jo ikke akkurat om «slektsforskning» bare, men viktig politisk historie (som bekjent var ekteskapspolitikk i de dager å forstå som identisk med landets politikk!). Og for å understreke dette som nå skjer: Store norske leksikon feiger unna å gi et redelig svar i den samme stund som jeg nettopp har FUNNET DET AVGJØRENDE KILDEMATERIALET. - A.S.

14. november svarte Guro Djupvik

Hei igjen, Axel.
Vi er en liten, overarbeidet redaksjon med 200 000 artikler å følge opp, og det er derfor ikke mulig for oss å drive granskning av primærkilder for å følge opp detaljerte spørsmål. Dersom fagansvarlig Jon Gunnar Arntzen har kapasitet, er det selvfølgelig svært hyggelig om han følger opp, men også han har begrenset med tid til rådighet, og mange artikler å følge opp.
Vennlig hilsen Guro

15. november svarte Axel Scheel

Hei Guro, Ja, takk for tilleggsbeskjed, jeg skjønner dette kan bli noe spesielt under stort arbeidspress. Kanskje Fritt Ord burde spandere en ekstra stilling på den personalhistoriske avdeling av SNL? ;) SNL er jo blitt en stor og meget samfunnsnyttig affære. - Men kommer det et svar ved anledning, blir jeg glad. Det dreier seg jo også om en leksikonartikkel som kommer med ny, men udokumentert viten.

Og jeg har selv lært noe nytt det siste døgnet, for jeg må ha misforstått dette med «indrudiserreth» som Digitalarkvets egen ordliste nevner, og som har med «inngangskoner» å gjøre, kvinner som ble ansett for «urene» under graviditeten og fødselen, og som måtte holde seg borte fra kirken en måned eller to etter fødselen. Før de ble «introdusert» for kirkerommet igjen. - Da jeg heller ikke har vært helt nøyaktig med stavingen av navn, bruker jeg denne anledningen til å repetere følgende, noe reviderte tekst (og hovedpoeng):

Merk at notatet her innledningsvis om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark (side) gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), Marckus, som blir døpt av magister Giert «13 December» (1702?) og at moren, Chirstina Marckusdatter, blir «introdusert»/erklært «ren»: «10. Jan. 1703 [!] inteoducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på (eller bevis for?) at dåpsnotatet ovenfor er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid - osv.- Mvh. Axel

15. november svarte Axel Scheel

Og det var meningen å skrive »intRoducert» ser jeg med slitne øyne.Men nå har jeg sagt mitt. Et DOKUMENT er blitt fremlagt, en kilde, som går til hjerteroten av aktuelle problematikk. A.S.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.