Tore Segelcke som Nora i Henrik Ibsens Et Dukkehjem, Nationaltheatret, 1936.

Anon. Begrenset gjenbruk

Tore Dyveke Segelcke, født i Fredrikstad, norsk skuespiller; søster av Georg Løkkeberg, g.m. (1) L. Segelcke, (2) Anton Raabe. Debuterte 1921 på turné med Det Norske Teatret hvor hun var ansatt til 1924. Fikk s.å. sitt kunstneriske gjennombrudd på Det Frie Teater som Stella i Den praktfulle hanrei av F. Crommelynck, og ble straks knyttet til Den Nationale Scene hvor hun viste sin begavelse bl.a. i Shakespeare-rollene Ophelia i Hamlet og Desdemona i Othello. I 1928 kom hun til Nationaltheatret, spilte 1933–35 på Det Nye Teater, hvor hennes Abbie i O'Neills Begjær under almene ble teaterhistorie. I en menneskealder var hun en av Nationaltheatrets ledende krefter i klassisk og moderne dramatikk. Hun angav den ekte tonen i fremstillingen av kvinnefrigjøringsproblematikk, fra Gunnar Heibergs tante Ulrikke til Helge Krogs Sonja i Konkylien og Vibeke i Oppbrudd. Nora i Et dukkehjem var hennes store rolle i denne typen dramatikk; som Nora gjestet hun over hele Norden, i Paris og Wien, USA og Mexico. I Bjørnsons skuespill var hun både mektig og gripende som Klara Sang og Maria Stuart. Hos Ibsen spilte hun de unge: Solveig, Selma, Agnes og Hilde, siden også Ellida Wangel, Ella Rentheim og Gina Ekdal. Hun vant store seirer bl.a. i tittelrollen i Anne Pedersdotter, som Julie i Heibergs Balkongen og som Josie i Måne for livets stebarn av O'Neill. Hun vil også huskes for de mange morsskikkelsene hun tolket: Medea, mor Aase, Brands mor, tittelrollen i Brechts Moren og mest besettende i det monumentale portrett av fru Alving i Gengangere. Hun utgav i 1959 Med luft under vingene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.