Tigris-ekspedisjonen

Tigris-ekspedisjonen var Thor Heyerdahls ferd i sivbåten Tigris i 1977–1978 fra Irak via Karachi til Djibouti i det nordøstlige Afrika.

Hensikten med toktet var å kaste lys over det sjøveis handels- og kultursamkvemmet fra cirka 3000 fvt. mellom Sumer i Mesopotamia og andre kultursentra langs Persiske bukt og Omanbukta, foruten med de samtidige bysamfunnene i Indus-dalen i det nåværende Pakistan og med oldtidslandet Punt i det nordøstlige Afrika. Arkeologiske utgravninger har vist at slike handelsforbindelser har eksistert, men det er uklart om handelsveiene gikk over land eller hav. Videre er det kjent at sumererne hadde flere typer av fartøyer. Det var imidlertid uvisst hvor manøvrerbare de gamle sivbåtene kunne være, hvor langt de kunne seile og hvor lenge de kunne holde seg flytende.

Tigris ble bygd av berdi-siv fra Sør-Irak, etter modell av sumerernes farkoster. Båten var 18 meter lang og 6 meter bred, mens vekten ble anslått til 33 tonn. Den 10 meter høye dobbeltmasten bar råseil.

Ferden gikk først til Bahrain, i sin tid sumerernes viktigste handelssentrum, videre til Muscat i Oman, og derfra til Karachi i Pakistan. Utgravninger av oldtidens byanlegg langs kysten og Indus-elven (se Induskulturen) viser at det var livlig handel mellom disse byene og Mesopotamia. Fra Karachi gikk båten over Arabiske hav for å nå Massawa i Eritrea, men krigstilstanden i området gjorde at Djibouti var den eneste havnen som sto åpen.

Som en protestdemonstrasjon mot krigen lot Heyerdahl båten brenne utenfor havnen i Djibouti den 3. april 1978. Tigris hadde da tilbakelagt 6800 kilometer og holdt seg flytende og fullt sjødyktig i 5 måneder. Dermed hadde man vist at oldtidens sumerere kan ha hatt farkoster som var i stand til å forbinde Mesopotamia med Indus-regionen, Afrikas horn og områdene langs Persiske bukt og Omanbukta i et utstrakt handelsnettverk.