Eldre egyptisk teater må forstås i sammenheng med hele det midtøstlige område. Det er riktignok spor etter en teaterkultur i faraoenes Egypt knyttet til antagelsen om at Osiris-ritualene ble fremført med dramatiske virkemidler. Man kjenner også til at kroningsprosesjonene hadde teatrale elementer, og sentrale tekster fra denne tiden kan være knyttet til disse fremføringene, slik som teksten til dramaet om skapelsen i Memphis eller dramaet om Osiris' overgivelse og død. Der kan være en sammenheng mellom fremveksten av rituelle dramaer i hele det indre middelhavsområdet, slik at det således er en forbindelse til det tidlige rituelle greske drama. Det må ha dreid seg om rituelle fremføringer for et publikum.

Dukketeater og skyggeteater vært vanlig i Midtøsten-området i middelalderen og senere i hele det osmanske området som også Egypt var en del av. Historiefortellere eller meddhas var vanlige i den osmanske kaffekulturen, og myndighetene fant det nødvendig å utøve en viss sensur på grunn av deres frittalenhet i forhold til samfunnsmessige og religiøse forhold. Det var også vanlig å fremføre islamske religiøse fortellinger ved hjelp av pardeh-dari eller rulleskjermer, noe som var en teknikk som kunne gå i arv fra far til sønn.

Det er vanskelig å si nøyaktig når vestlige teaterimpulser første gang kom til Midtøsten, men for Egypts del vet man at Salim tok den arabiske Molièreinspirerte teatertruppen til Al-Naqqash til Egypt. Han døde selv i 1855, men i 1876 ble Abu al-Hasan al-Mughaffal satt opp i Alexandria. Det var et stykke som var inspirert av fortellingene fra Tusen og en natt. Ya'qub Sannu, en kairoboer av blandet italiensk-jødisk herkomst som studerte teater i Italia, satte opp en rekke stykker med satirisk og ironisk innhold. Den osmanske makthaver, kediven, tok seg nær av dette og prøvde å sensurere ham.

På begynnelsen av 1900-tallet etablerte en lang rekke nye trupper seg i Egypt, og landet ble ledende i teaterutviklingen i den islamske verden. Jurij Abyad, som var fra Beirut, hadde utdannet seg i Paris og grunnla sin egen trupp med arabisk-talende skuespillere i Egypt med støtte fra det egyptiske innenriksministerium i årene etter 1910. En lang rekke navn i denne utviklingen kunne nevnes, slik som den betydningsfulle dramatikeren Mahmud Taymur. Han skrev det berømte Al-Makhba'Raqm 13 eller Beskyttelsesrom nr. 13 i 1941. Alfred Faraj har skrevet dramatikk med utgangspunkt i egyptisk folklore. Årene etter 1967 var vanskelige for teaterlivet i Egypt. Økonomiske vanskeligheter og arabisk fundamentalisme har grepet forstyrrende inn.

Det har vært et økende marked for TV-serier og såpeoperaer, noe som har skjedd parallelt med at fundamentalistene har angrepet levende teaterforestillinger og underholdningsopptredener. Mange skuespillere har derfor gitt avkall på en teaterkarriere. Dette har preget den egyptiske teatersituasjonen. Egypt har også siden midten av 1800-tallet hatt en opera i Kairo. Et kommersielt boulevardteater trekker også publikum med folkelige skuespillere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.