Tanit – gudinne – Store norske leksikon

Tanit

Fra barnegravplassen (Tophet) i Kartago.

Av Bente Groth.

Lisens: CC BY SA 3.0

Tofet

Barnegraver

Av Bente Groth.

Lisens: CC BY SA 3.0

Tanit var den gamle fønikiske kolonien Karthagos bygudinne. Hun var både en månegudinne, en fruktbarhetsgudinne og byens beskytter. Som i de andre fønikiske koloniene på øyene i Middelhavet og i Syd-Spania kunne hun også opptre som skjebnegudinne. Hun knyttes både til Karthagos hovedgud Baal Hammon (Den øverste gud) og til Baal Shamen (Himmelens herre). Innskrifter fra Karthago kaller Tanit også for Pan Baal, som betyr Baals ansikt. Dette kan bety at hun kunne representere guden. En innskrift fra 100–tallet fvt., funnet i Karthago, kaller henne Tanit av Libanon.

Faktaboks

Også kjent som: Tannit, Tinnit

Arkeologiske funn viser at Tanit også var kjent i Kanaan og i Fønikia. Navnet Tanit er blant annet funnet på en stele fra byen Hasor i dagens Israel. Den fønikiske Tanit hadde mange likheter med de kanaaneiske gudinnene Astarte og/eller Ashera. Hennes navn begynner å dukke opp på innskrifter i Karthago fra 500–tallet fvt., ikke minst på gravminnesmerker.

Tanit fremstilles også ofte gjennom et spesielt symbol som består av en stilisert kvinnefigur som holder armene ut til sidene eller opp i været. Gjenstander med dette symbolet er funnet over et stort område, fra Israel i øst til de gamle fønikiske koloniene ved Middelhavet.

Kulten

Mosaikk med Tanits symbol

Fra Kerkouvane i Tunis.

Av Kritzolina.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Romerne omtalte Karthagos innbyggere som punere (poeni), og betraktet dem som sine største fiender. De førte gjentatte kriger mot Karthago, og i 146 fvt., la romerne Karthago i grus og bygget senere en ren romersk by på restene. Ingen lengre tekster fra det opprinnelige Karthago er derfor bevart, og det er ikke funnet rester etter større kultsteder. Men romerske kilder fra 300–tallet fvt. forteller at Karthagos innbyggere praktiserte en offerkult, der man brente nyfødte barn i ilden for å få gudenes velsignelse. Både i selve Karthago og på øyene i Middelhavet er det funnet barnegravplasser (tofet) med små askeurner som viser at barn ble kremert. (Forskere er ikke enige om hvorvidt det var selve stedet eller ritualet som ble kalt tofet.) Gravene er ofte smykket med en stein, eller med en stele med bilde av Tanit. Flere har innskrifter som uttrykker en takk til gudene.

Med støtte i romerske tekster var det lenge ingen som stilte spørsmål rundt de gamle beskrivelsene av denne kulten. I dag hevder mange at disse tekstene er skrevet for å vise ringeakt for karthagerne, og at det heller kan ha handlet om dødfødte barn eller småbarn som døde av sykdommer. Andre mener at levende barn virkelig ble ofret i krisetider. Kremering var vanlig mange steder på denne tiden. Dette er et både aktuelt of omstridt tema, ikke minst siden ofring av barn gjennom ild omtales også i Det gamle Testamentet og Tanakh (2. Kongebok 23,10 og 2. Kongebok 16,3).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Van der Toorn, Karel.; Becking, Bob.; van der Horst, Pieter .W. 1995: Dictionary of Deities and Demons in the Bible. Leyden. Brill.
Keel, Othmar.; Uehlinger, Christoph 1998: Gods, Goddesses, and the Images of God in Ancient Israel. Minneapolis. Fortress press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Midtøstens gamle kulturer

Bente Groth

Religionshistoriker