TIPH

TIPH-observatører i gamlebyen i Hebron. TIPHs observatører er ubevæpnede, og oppgaven er først og fremst å være internasjonale øyenvitner, og ved sin tilstedeværelse å bidra til økt følt sikkerhet for palestinerne i Hebron, og å fremme stabilitet som også bidrar til økonomisk utvikling.
TIPH av /EPA. Gjengitt med tillatelse

TIPH (Temporary International Presence in the City of Hebron) var en sivil, internasjonal observatørgruppe i byen Hebron i Palestina, etablert i 1994, og satt inn på nytt i 1997, til mandatet utløp 31. januar 2019.

TIPH ble til i kjølvannet av Oslo-avtalene, for å overvåke utviklingen i Hebron og å bidra til en normalisering av situasjonen der. Styrken var formelt invitert av partene i konflikten (Israel og Palestina), som hver sjette måned fornyet mandatet. I januar 2019 ønsket ikke Israel å forlenge dette, og styrken måtte trekkes ut. Den besto da av 64 observatører fra Italia, Norge, Sveits, Sverige og Tyrkia, og ledet av den norske polititjenestemannen Einar H. Aas. De bidragsytende land beklaget i en felles uttalelse Israels beslutning, og kalte den et brudd på Oslo-avtale 2.

Bakgrunn

På grunn av Hebrons omstridte status og friksjoner mellom palestinsk og jødisk befolkning, har byen blitt kjent for sine mange fysiske hindringer og sikkerhetsinfrastruktur. Her veisperringer med palestinsk graffiti og israelsk sjekkpunkt i bakgrunnen.
Veisperringer og sjekkpunkter av . CC BY NC SA 3.0

Bakgrunnen for å opprette en tilstedeværelse av internasjonale observatører i Hebron var motsetninger mellom jødiske bosettere og palestinske innbyggere i byen, som ligger i de palestinske selvstyreområdene (Palestina). Motsetningene har fått til dels voldelige utslag, og den første etterlysning etter en slik styrke kom fra FN gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 904 etter massakren i Ibrahimi-moskeen i februar 1994, utført av en jødisk ekstremist.

Palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO) ønsket en FN-styrke, noe Israel avviste. I mars 1994 undertegnet partene i stedet en avtale om å etablere TIPH, med mandat å bistå til å fremme stabilitet og gjenopprette normalitet i byen. Danmark, Italia og Norge ble bedt om å stille observatører, og TIPH startet sin virksomhet 8. mai 1994. Partene ble ikke enige om forlengelse mandatet, og den opprinnelige styrken ble trukket ut 8. august 1994.

Som del av fredsprosessen som ble startet med Madrid-konferansen i 1991 og fortsatte gjennom den hemmelige Oslo-kanalen, og som i 1993 som ledet til Oslo-avtalen, med avtalen om Gaza og Vestbredden (Oslo 2) i 1995, ble en ny TIPH-tilstedeværelse etablert fra 12. mai 1996. Den var på midlertidig basis, med bare norske observatører, og forberedte innsettingen av en mer omfattende styrke, som så sto i Hebron fra januar 1997 til februar 2019. Dette skjedde etter at israelske militære styrker var delvis trukket ut av området. Fortsatt har Israel en militær tilstedeværelse i Hebron; de palestinske myndighetene har politistyrker.

Gjennom den nye avtalen om TIPH bidro seks land (Danmark, Italia, Norge, Sveits, Sverige og Tyrkia) med til sammen inntil 180 observatører, og Norge har stil styrkens sjef (Head of Mission, HOM). Norge er gitt ansvaret for å koordinere virksomheten.

Oppgave

Observatører fra den første TIPH-kontingenten på plass i gatene i Hebron i 1997.
TIPH av /Reuters. Gjengitt med tillatelse

Observatørene var sivile og ubevæpnede, men bar uniform. Mange av dem, særlig HOM, var tidligere polititjenestemenn og offiserer. De bidragsytende land dekket selv kostnadene.

Observatørene hadde ingen politimyndighet, og kunne heller ikke gripe inn eller forfølge saker som angikk det israelske forsvaret og det palestinske politiet, annet enn ved å observere og rapportere. Oppgaven var først og fremst å være internasjonale øyenvitner, og ved sin tilstedeværelse bidra til økt følt sikkerhet for palestinerne i Hebron, og å fremme stabilitet som bidrag også til økonomisk utvikling. Styrken holdt en tett, formalisert kontakt med partene, og rapporterte regelmessig til disse samt de bidragsytende land.

I desember 2018 avleverte TIPH en samlerapport for sin innsats til partene og de bidragsytende land. Den omfattet rundt 40 000 episoder. Flertallet av disse var om enkelthendelser knyttet til brudd på avtalen, i stor grad trakassering av palestinere fra de israelske bosetterne så vel som soldater. Til hendelsene hører fysiske angrep som steinkasting og skader påført palestinsk eiendom, og menneskerettighetsbrudd.

TIPH ble dels kritisert for ikke gjøre noen vesensforskjell for palestinerne og for å bidra til en normalisering av israelsk okkupasjon, dels for å ha en for ensidig kritisk holdning til Israel. Den israelske beslutningen om ikke å fornye mandatet ble kunngjort av statsminister Benjamin Netanyahu, og ble av kommentatorer knyttet til forestående valg i Israel, og en mer uforsonlig israelsk holdning til spørsmålet om en palestinsk stat, en tostatsløsning.

Etter et angrep på hovedkvarteret i 2006, utført av palestinske demonstranter, ble observatørene midlertidig trukket ut av Hebron. I 2002 ble to observatører drept, og en palestiner dømt av en israelsk domstol for hendelsen.

Avvikling

I januar 2019 kunngjorde Israels statsminister Benjamin Netanyahu at landet ikke ville forlenge avtalen som muliggjør TIPHs tilstedeværelse i Hebron. Derved utløp mandatet 31. desember, og styrken ble formelt avviklet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg