Setesdal er et av de områdene i landet som har hatt ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. Den lokale klesskikken holdt seg også svært lenge i dalføret, og det lever fortsatt noen som har gått i folkedrakt tidligere. I dag er folkedrakta lagt bort, men en omfattende bunadbruk fører den videre.
Setesdalsbunad (mann)
Bukselok. Også mannsbunaden er rikt brodert.
Brudepar fra Setesdal. Gjengitt fra trykk ca. 1850. Her ser vi de eldre mannsklærne, som også er tatt opp igjen som bunad av noen få.
Konfirmanter i Valle 1980
Konfirmanter i Valle rundt 1904
Hallvard T. Bjørgum i kjent positur med fela. Han bruker skaftestøvler til bunaden.
Bunader har i mange år vært hyppig brukt til bryllup, og stadig flere gifter seg også i bunad. Her ser vi at tradisjonen i Setesdal med bruk av brudgomskross også er videreført ved partnerskapsinngåelse.
Setesdalsbunadene
Nærheten i tid mellom den tradisjonelle folkedraktskikken og dagens bunadbruk gjør at flere nyanser av den eldre draktskikken blir tydelige. En skiller mellom hverdagsklær og helgeklær og de gamle kirkeklærne som var til fineste stas. En har også ulike plagg for ulike årstider, aldersgrupper og sosial status.
I den tradisjonelle draktskikken var det til dels strenge skiller mellom hverdag og helg, helgeklær og kirkeklær, og i tillegg særskilte klær for konfirmasjon, bryllup og gravferd. De fleste bunadbrukere i Setesdal i dag har videreført det siste leddet av kirkeklær i festbunaden sin. I tillegg har en flere andre bunader som kan vise ulik grad av høytid. De særegne bryllupsklærne er også videreført, slik at de som gifter seg i bunad har mulighet til å leie det utstyret som trengs.
Et av særtrekkene ved klesskikken i Setesdal er frisømsbroderiet, den såkalte løyesaumen. Tradisjonelt er dette broderiet utført på frihånd, innenfor rammer for utforming av mønster og fargebruk. Til dagens bunader er broderiene mer standardisert enn det var i den tradisjonelle folkedraktskikken. Men ettersom området har mange dyktige håndverkere som viderefører særtrekkene, blir også mer av mangfoldet opprettholdt enn om en hadde frosset bunaden til å vise ett bestemt tidsbilde.
Setesdal er også et av områdene i Norge der kombinasjonen av lange tradisjoner og nye impulser er godt synlige. Fasongen på stakken og livet har røtter tilbake til middelalderens selestakk, mens for eksempel fargebruken i broderiene har variert etter materialtilgang og moteimpulser. En kan tidfeste draktdeler etter hva slags brodergarn som er brukt i løyesaumen. Mens kvinneklærne har holdt seg nokså uforandret gjennom flere hundre år, har klesskikken for menn endret seg mer. De lange buksene kom inn midt på 1800-tallet og avløste de eldre knebuksene. Det er først og fremst siste ledd i draktskikken som er videreført, også for menn. Et unntak var Ove Moripen, som fikk rekonstruert ei gammel brudgomdsdrakt fra Setesdal med utgangspunkt i draktskikken fra før 1850. Noen bunadbrukere har fått lagd seg bunader i stil med den Ove Moripen fikk kopiert, men da i litt enklere varianter.
Ettersom det er så sterke drakttradisjoner i Setesdal er dette en av bunadene som har fått størst oppmerksomhet utenfor området. Leikarringen ved Norsk Folkemuseum har tatt bunaden i bruk nærmest som uniform, og blant andre kronprins Haakon har av den grunn vært hyppig avbildet i setesdalsbunad.
Spedbarn ble tradisjonelt reivet, det vil si surret inn i band av ulike materialer. Barna brukte samme drakt som de voksne fra de kunne gå. Gutter gikk i kjole opp til fire–fem-års alder; den lokale kjolen fra Setesdal er omtalt i kapitlet om barnebunad.
Draktdeler, mann
Trøye
Torleiv H. Bjørgum iført rundtrøye til bunaden
Det brukes to ulike trøyer til bunaden. Den vanligste i dag er strikketrøya, som skal være inni buksa og vesten. Den er mønsterstrikket av svart eller sauesvart og hvitt ullgarn. Rundt halsen og foran har den påsydd svart klede med løyesaum. Kantinga kan være av svart eller grønt klede. Nederst på ermene er det også svart eller svart og grønt klede med løyesaum. Ermesplittene kan i tillegg være dekorert med sølvknapper. Trøya lukkes med sølvspenne i halsen.
Den andre trøya kalles gråkupte eller rundtrøye, og har mye felles med gråkupta til kvinnebunaden. Forskjellen er at kragen på herretrøya er høyere og er uten løyesaum, dessuten lukkes den ikke framme. Trøya har gjerne løyesaum på svart klede foran og nederst på ermene, og den kan være kantet med grønt klede og dekorert med sølvknapper.
Vest
Lokalt kalles vesten for brjostduk eller brusduk. Den lages av svart klede med rygg av hvitt vadmel. Brusduken er fôret med hvitt vadmel i kragen og foran. Vesten har brei rygg og er svært kort, med høy ståkrage. På kragen og foran har den løyesaum. Vesten kneppes ikke, men har fire–fem knapper til pynt på hver side foran, og ei stor sølvspenne, såkalt kåpespenne, som også er til pynt.
Bukse
Det mest karakteristiske trekket ved buksene er at de er så lange, og at de er forsterket med skinn i baken. Skinnlappen går fra baken og over skrittet, og smalner av mot klaffen foran på buksa. Buksene lages av svart vadmel. Klaffen foran kalles lok. Loket er dekorert med grønt klede og mye løyesaum, og kantet med mørkt skinn. Nederst på buksebeina er det også dekor av grønt klede og løyesaum, og kanter av mørkt skinn. Det er dessuten sølvknapper nederst ved splitten på buksebeina, og på loket.
Seler
Buksa holdes oppe av seler som kneppes til buksa. Selene er av lær og reguleres med metallspenne. De har store knapper som kneppes til buksa bak og små knapper som kneppes til loket foran.
Skjorte
Skjorta lages i dag i bomullslerret. Den er nokså lik kvinneskjorta, men lages vanligvis i litt kraftigere materiale, og er dekorert med smalere blonder. Det brukes både heklede blonder, nupereller eller kjøpte blonder, såkalt glugg. Ermene er smalere på herreskjortene enn på kvinneskjortene, og de har legg på skuldrene og ved håndlinningene. Kragen brettes ned.
Strømper og band
Det brukes hvite, mønsterstrikkede strømper. Disse holdes oppe med flettede strømpeband.
Hodeplagg og halstørkle
Metall
Setesdal er et av de områdene i landet som har hatt sterke tradisjoner når det gjelder sølv og annet metall til folkedrakt og bunad. I dag er Setesdal et område der mange mindre sølvsmedverksteder holder de lokale tradisjonene i hevd.
Også mannsbunaden er rik på sølv. Det brukes store halsknapper i sølv øverst i skjorta, og gjerne en hornring nedenfor. Vesten har dekorknapper av sølv og ei stor sølvhekte; buksa har også knapper til dekor. Selene har gjerne knapper og spenner i andre metaller, for eksempel messing. Strikketrøya skal være utstyrt med sølvspenne til lukking og sølvknapper på ermene. I tillegg brukes gjerne klokkekjede i sølv, og hatten kan også dekoreres med sølvlenker som festes til sølvplate.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Valle bygdekvinnelag: Rette klede i Setesdal
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.