Fylkesvåpen

. Begrenset gjenbruk

Sør-Trøndelag, fylke i Norge; det som omfatter det meste av nedslagsfeltene til elvene Nidelva, Gaula og Orkla, i tillegg Rørosdistriktet i sørøst og Oppdal i sørvest. I tillegg omfatter fylket kystområdene på begge sider av ytre del av Trondheimsfjorden og øyene utenfor med Hitra og Frøya, og det meste av Fosenhalvøya.

Fylket har 25 kommuner; 74% av befolkningen er bosatt i Trondheim og de fire nabokommunene Melhus, Skaun, Klæbu og Malvik. I et større bilde er 72% av befolkningen i hele Trøndelag samlet langs E39 og E6, i aksen Orkdal-Steinkjer

Sør-Trøndelag strekke seg 30 km øst for Trondheim - mot Stjørdal og fylkesgrensen, og strekker seg herfra i sørøstlig retning til svenskegrensen. Sør-Trøndelag grenser til Nord-Trøndelag i nord, til Hedmark og Oppland i sør og til Møre og Romsdal i sørvest.

Sør- og Nord-Trøndelag fylker slås sammen fra 1.1.2018 til Trøndelag fylke. Dette ble vedtatt i fylkestingene i april 2016 og av Stortinget i juni 2016. Fylket ble opprettet 1804 ved deling av daværende Trondhjems amt i hhv. Nordre og Søndre Trondhjems amt; Søndre Trondhjems amt endret 1919 navn til Sør-Trøndelag fylke.

Sør-Trøndelag hadde sist endring i fylkesgrensen 1966, da Innset sogn ble overført fra daværende Kvikne kommune i Hedmark og lagt til Rennebu kommune.   

Navnet kommer av norrønt þrændalǫg, av folkenavnet þrændr, og lǫg, 'lov, lovområde, trøndernes lovområde'.

Fylkesvåpenet (godkjent 1983) har to korslagte røde økser belagt med en rød korsstav mot en gull bakgrunn; gjengir våpenet til erkebiskopen i Nidaros 1475–1510.

Sør-Trøndelags andel av Norges befolkning økte fra 6,1 % i 1900 til en topp rundt 1920 på 6,3 %. Frem mot 1950 avtok andelen til 6,0 % og har siden holdt seg rundt dette nivået; andelen var 5,9 % i 2006. I perioden 1950–70 var gjennomsnittlig årlig tilvekst 0,8 %, mens den siden sank til 0,5 % i 1970-årene og 0,3 % i 1980-årene. I 1990-årene viste folkemengden igjen en økende vekstrate og lå 1996–2006 på gjennomsnittlig 0,7 % årlig mot 0,6 % i landet som helhet.

Innen fylket har det skjedd relativt store forskyvninger i bosetningen. Befolkningen på de mindre øyene, de spredt bosatte strøk på kysten og i de øvre dalkommunene har gått sterkt tilbake. Således har kyst- og øykommunenes andel av fylkets befolkning gått sterkt tilbake i perioden 1950–2006 fra 22 % til 13,4 %; tilsvarende gikk Gauldalens/Orkdalens andel av Sør-Trøndelags folketall ned fra 19,7 % i 1950 til 13,5 % i 2006 (inkl. Røros og Oppdal, ekskl. Melhus og Skaun i Trondheimsområdet). Trondheimsområdets andel (kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu, Skaun og Melhus) økte 1950–2006 fra 55,6 % til 71,4 %.

Bosetningen er først og fremst knyttet til lavlandet rundt Trondheimsfjorden, kysten og de større dalførene. Trondheim er det dominerende tettstedet i fylket med 175 208 innbyggere (2015), mens det nest største tettstedet, Orkanger/Fannrem ytterst i Orkladalføret, har 7949 innbyggere (2015) Også Malvik og Melhus har over 6000 innbyggere (hhv 6719 og 6003 i 2015).  Av de 18 tettstedene utenom Trondheim med over 1000 innbyggere ligger ni mindre enn ca. 45 km fra Trondheim, og utgjør en del av pendlergrunnlaget for arbeid i Trondheim. Videre er Oppdal, Røros og Støren sentra i dal- og fjellkommunene, Kyrksæterøra ligger ved Hemnefjorden i sørvest, Brekstad, Å og Botngård i hhv. Ørland, Åfjord og Bjugn er de tre tettstedene med over 1000 innbyggere på Fosenhalvøya, mens Hitra og Frøya mangler større tettsteder; her er Sistranda på Frøya og Fillan på Hitra størst med hhv. 834 og 911 innbyggere (2015).

På leirjorden i de lavtliggende områdene rundt Trondheimsfjorden og i de flate dalbunnene er det store sammenhengende jordbruksområder med god jord og gjennomgående store bruk. Gode jordbruksområder er det også på morenejorden i dal- og fjellbygdene, men med noe mindre bruksstørrelse. I alt er 4,1 % av fylkets areal nyttet til jordbruk (2005). Gjennomsnittlig jordbruksareal per bruk med over 5 dekar jordbruksland var 2005 211 dekar (landsgjennonsnitt 195 dekar). Jordbruksarealet i drift har økt en del siden 1945 og var i 2005 767 500 dekar. Åkerarealet øker, og 22 % av jordbruksarealet ble 2005 brukt til korn og oljevekster, for det meste bygg. Korndyrkingen skjer hovedsakelig på de flate leirjordsområdene. I dal- og fjellbygdene og kystområdene er husdyrhold og melkeproduksjon det viktigste inntektsgrunnlaget. Melkeproduksjonen er stor, og fylket var i 2005 nr. 4 av fylkene etter tallet på melkekyr. I fjell- og dalbygdene med gode fjellbeiter holdes en god del sau.

Av fylkets arealer er 20 % produktiv skog; 4/5 av skogen er gårdsskog og gir for mange bruk en vesentlig tilleggsinntekt. Andelen gårdsskog er særlig høy i Gauldalen og Selbu. I sesongen 2004 ble det avvirket 275 200 m2 tømmer.

På Hitra, Frøya og i kystkommunene på Fosenhalvøya er fiske en viktig næring. Det ble i 2004 brakt i land fisk til en verdi av 145 mill. kr., viktigst er sild, torsk og torskeartet fisk, samt skalldyr. Størst mottak har Ørland, Hitra, Åfjord og Frøya. Det fanges også laks og sjøørret til store verdier både i sjøen og i elver. Gode lakseelver er Gaula (36 700 kg oppfisket i 2005), Orkla (26 000 kg), Stordalselva i Åfjord (4900 kg) og Nidelva (4000 kg). Fiskeoppdrett har de senere år fått stor betydning, og Sør-Trøndelag hadde 2004 en slaktet fiskemengde ved oppdrettsanleggene til en verdi av 1,1 mrd. kroner, 88 % laks. Dette gjør Sør-Trøndelag til landets fjerde største oppdrettsfylke (etter Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal). Anleggene ligger i hovedsak på Hitra, Frøya og Fosenhalvøya.

Historisk har gruvedrift vært en viktig næring i fylket. Gruvedriften etter kobber på Røros ble imidlertid nedlagt i 1977, Killingdal gruver i Holtålen 1986 og driften etter svovelkisLøkken i 1987. I dag foregår bare bryting av stein i fylket, viktigst er bryting av skifer på Oppdal.

Sør-Trøndelag er ikke noe typisk industrifylke og lå 2004 på niende plass av landets fylker etter industrisysselsettingen. Industrien er allsidig og har en sterk konsentrasjon til Trondheim (56 % av fylkets sysselsetting 2004). Næringsmiddelindustrien, som hadde 37 % av industriens sysselsetting (2004), domineres av større bedrifter i Trondheim, bl.a. landbruksorganisasjonenes foredlingsanlegg for jordbruksprodukter på Tunga, Nidar-Bergene sjokoladefabrikk samt bryggerivirksomhet. Men det finnes også en god del mellomstore bedrifter i bransjen spredt i fylket. Trevareindustrien, som sysselsetter 7,9 % av fylkets industrisysselsatte, finnes på en rekke steder, og på Ranheim i Trondheim ligger en sulfatcellulose- og papirfabrikk. I Trondheim og Orkdal ligger også en betydelig grafisk industri; denne bransjen har 11,5 % av industrisysselsettingen i fylket. Av kraftkrevende tungindustri kan nevnes ferrosilisiumverk på Orkanger og Kyrksæterøra. Dette gjelder særlig produksjon av elektrotekniske produkter og instrumenter, verket ved Lilleby i Trondheim ble nedlagt i 2003. Det aller meste av fylkets verkstedindustri ligger i Trondheim. For hele fylket hadde verkstedindustrien knapt 28 % av industriens sysselsatte 2004.

Elektrisitetsforsyningen formidles i første rekke av TrønderEnergi AS. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av TrønderEnergi og Statnett SF. Nettoforbruk av elektrisk energi i 2003 var i alt 4616 GWh. Årlig produseres 4440 GWh vannkraft innen fylket, som utgjør 3,7 % av landets totale produksjon. Mye av produksjonen foregår i vassdragene Nea-Nidelv (2697 GWh) og i Orkla (1371 GWh). Totalt er 36 vannkraftstasjoner i drift i dette fylket (2006). Gjenværende utbyggbar vannkraft (2005) er ca. 2944 GWh midlere årsproduksjon (3,5 % av landets totale gjenværende potensial) hvorav 1464 GWh er varig vernet. På Hitra ble Eldfjellet vindmøllepark åpnet 2004, Norges da nest største vindmøllepark med en ytelse på 55 MW og en midlere årsproduksjon på 150 GWh. Flere vindmølleparker er planlagt; et anlegg i Bjugn på 12 MW (Valsneset) er meddelt konsesjon.

De tjenesteytende næringene har hatt en sterk vekst, både med en sterk vekst generelt i alle kommuner og ved spesiell vekst i Trondheim som landsdelsenter. I Sør-Trøndelag var 2005 46 % av yrkestakerne sysselsatt i offentlig og privat tjenesteyting (51 % for hele landet). Dette avspeiler særlig Trondheims rolle som landsdelsenter og på noen områder også nasjonalt senter, f.eks. innen høyere utdanning og forskning. Trondheims rolle som landsdelsenter avspeiles også innenfor varehandel, bank og forretningsmessig tjenesteyting m.m. Byen hadde 2005 f.eks. 72 % av detaljhandelsysselsettingen i fylket og en enda større andel av sysselsettingen i engroshandelen, anslagsvis 90 %.

Reisetrafikken i fylket har et variert mønster, med hovedvekt på byturisme og ferieopphold i kyststrøkene i sommersesongen og en betydelig vinterturisme til fjelltraktene. 2005 hadde Sør-Trøndelag i alt 1,02 mill. overnattinger ved hotellene, gjestgiveriene mv. Disse utgjorde 6,0 % av alle overnattingene på landsbasis. Tilsvarende antall overnattinger på campingplassene var 0,37 mill., 4,8 % av overnattingene på landsbasis. Trondheim er det hyppigst besøkte reisemålet. Blant fylkets viktigste turistattraksjoner er Nidarosdomen, Munkholmen, Rockheim og Ringve Museum (alle i Trondheim), gruvene og det gamle bygningsmiljøet på Røros, museumsjernbanen Løkken–Solbusøy (Thamshavnbanen) i Orkdal og Austråttborgen i Ørland. Mest besøkte fjellområder er Dovrefjell, Trollheimen og Sylan i Selbu/Tydal/Meråker. Oppdal er fylkets viktigste vintersportssted.

Trondheim er knutepunkt for samferdselen innen fylket og for forbindelsene med andre deler av landet. Dovrebanen og E 6 går over Støren–Berkåk–Oppdal til Gudbrandsdalen og Østlandet. Rørosbanen og Rv. 30 går over Støren og Røros til Østerdalen. Nordlandsbanen og E 6 går nordover til Nord-Trøndelag og Nord-Norge

Trondheim har togforbindelse også med Østersund og Stockholm via Hell–Storlien.

Gjennom Orkladalføret går Rv. 3 til Østerdalen fra E6 ved Ulsberg til Kvikne. Ved Berkåk, tar Rv. 700 av fra E 6 og følger Orkladalen nordover til Orkanger der den møter E 39 som går østover til Trondheim og vestover til Kristiansund.

E 39 (Kristiansand–Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim) går langs Vinjefjorden i Hemne østover til Orkanger og Børsa og til E 6 i Klett i Melhus, rett sør for Trondheim. Fra Oppdal går Rv. 70 vestover til Sunndalsøra og Kristiansund og fra Orkdal Rv. 65 via Rindal til Surnadal. Fra E 39 leder veien til kysten i Agdenes, Snillfjord og Hemne; det er tunnel under Trondheimsleia til Hitra (Hitratunnelen) og Frøya (Rv. 714).

Ferge Flakk–Rørvik (Rv. 715) knytter Fosenhalvøya til Trondheim. Fosen har også fergeforbindelse over ytre Trondheimsfjord, fra Brekstad i Ørland til Agdenes.

Det går ny riksveiforbindelse fra Røros over fjellet til Tydal og Selbu, og videre til E 6 i Stjørdal (Rv. 705). Trondheim er stoppested for Hurtigruten Bergen–Kirkenes. Det er hurtigbåtforbindelse fra Trondheim til flere steder langs kysten, samt Hitra, Frøya og småøyene lenger nord.

Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Ellers har Røros lufthavn og Ørlandet militær flyplass med sivile ruteanløp.

Areal (km²) Innb. 2015
Trondheim 342 186 868
Hemne 662 4 283
Snillfjord 508 975
Hitra 685 4 636
Frøya 241 4 765
Ørland 74 5 197
Agdenes 318 1 739
Rissa 621 6 639
Bjugn 384 4 759
Åfjord 954 3 259
Roan 377 965
Osen 387 978
Oppdal 2 274 6 880
Rennebu 948 2 556
Meldal 613 3 939
Orkdal 594 11 750
Røros 1 956 5 624
Holtålen 1 209 2 014
Midtre Gauldal 1 860 6 312
Melhus 696 16 056
Skaun 224 7 711
Klæbu 186 6 057
Malvik 169 13 716
Selbu 1 235 4 103
Tydal 1 329 852
I alt 18 848 312 633
Innb. 2015
Trondheim 175 068
Orkanger/Fannrem 7 949
Malvik 6 719
Melhus 6 003
Hommelvik 4 994
Oppdal 4 162
Røros 3 761
Klæbu 3 277
Buvika/Ilhaugen 2 754
Kyrksæterøra 2 479
Støren 2 317
Brekstad 1 922
Børsa 1 473
Løkken verk 1 309
Tanem 1 240

Trondheim er sete for fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon. Fylket har tre somatiske sykehus (St. Olavs Hospital i Trondheim, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus og St. Olavs Hospital, avdeling Røros). St. Olavs Hospital har psykiatrisk avdeling; dertil er tre eksterne avdelinger i Trondheim underlagt sykehuset (Østmarka, Haukåsen og Brøset).

Etter etableringen av «nye NTNU» 1.1.2016 er det meste av høyere utdanning i fylket samlet i én organisasjon; NTNU fusjonerte da med HiST, HiG og HiÅ. Før 1990 var det 11 høgskoler i Trondheim, 8 av dem var samlet i Høgskolen i Sør-Trøndelag 1994-2015. Utenfor NTNU finnes tre høgskoletilbud: en avdeling av BI; Dr Mauds Minne – høgskole for barnehagelærerutdanning; og Luftkrigsskolen – alle i Trondheim.

Det er 24 videregående skoler i fylket, inkl. to privat; den ene av dem en landbruksskole i Melhus. Fylket har seks folkehøyskoler.

NRK har distriktskontor i Trondheim, lokalkontor i Brekstad. Fylket har en dagsavis, Adresseavisen, som utkommer i Trondheim. For øvrig i fylket utkommer ti aviser 1–5 ganger i uken.

Sør-Trøndelag har 25 kommuner, omfatter åtte prostier og 77 sogn, inkl. Selbu og Tydal sogn i Stjørdal prosti. Fylket omfatter med 18 lensmanns- og politistasjonsdistrikter og to tingrettsdistrikter, og er del av Frostating lagmannsrett og Trøndelag politidistrikt.

  • Bull, Ida, red.: Trøndelags historie, 2005, 3 bind, ISBN 82-519-2000-0, Finn boken
  • Søraa, Gerd, red.: Trøndelag, 1976 (serien Bygd og by i Norge), ISBN 82-05-08224-3, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.