Gaute Ivarsson, norsk geistlig, erkebiskop i Nidaros 1475–1510. Opphavet hans er ukjent, men han kom trolig fra ei lavadelsslekt. Da Christian 1 var død, ville nordmennene, som svenskene, ikke uten videre hylle tronfølgeren. Gaute styrte landet sammen med det øvrige riksrådet. Nordmenn og svensker avtalte å yte hverandre gjensidig hjelp og støtte til forsvar av landenes selvstendighet, og å opptre sammen i det kommende kongevalget. Gaute var leder av den norske kommisjonen som 1483 møtte i Halmstad for å velge ny unionskonge. I tillegg til valget av Hans til norsk og dansk konge, var resultatet av forhandlingene Halmstad-recessen. Helt i tråd med norsk politikk, forutsatte denne håndfestningen og unionsavtalen en strengt avgrenset personalunion med bl.a. sterke garantier for hvert lands indre selvstyre. Som leder av riksrådet var Gaute på vakt mot kongelige krenkelser av unionsavtalen, og han ble åpenbart sett på med politisk skepsis av unionsmonarken. Etter valget av kong Hans ble han mistenkt for å stå i forbindelse med Sten Sture og senere (1508) for å ha planlagt et opprør mot hertug Christian (Christian 2), som da var visekonge i Norge. Gaute protesterte kraftig mot hertugens fengsling av biskop Karl på Hamar og nektet å krone hertugen som norsk konge så lenge Hans levde. Som erkebiskop foretok Gaute utstrakte visitasreiser i sitt stift og tok seg energisk av byggearbeidene ved Nidaros domkirke. Han ser også ut til å ha vært den fremste byggherren i utvidelsen og utbedringen av erkebispegården i Trondheim i løpet av seinmiddelalderen. Som erkebiskop hadde Gaute fem av de gamle trønderfylkene i forlening, og han fikk utarbeidet jordebøker både over erkestolens og kongens eiendommer i lenet sitt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.