kardecisme

Kardecisme er en religion eller religiøs strømning utviklet i Frankrike i 1850-årene av den franske spiritisten Allan Kardec, pseudonym for Hippolyte Léon Denizard Rivail (1804–1869).

Ifølge Kardec skapte Gud et univers som består av en åndelig og en materiell verden; alt som skjer i dette todelte universet følger naturlover og kan studeres vitenskapelig. Den åndelige, usynlige verden er karakterisert ved evighet, godhet og visdom. Åndene er udødelige, men de ble skapt ufullkomne og streber etter å oppnå fullkommenhet. Gjennom reinkarnasjon nærmer åndene seg gradvis fullkommenhet. Også jordiske mennesker er underlagt gjenfødselens lov. Kontakt med avdøde er nyttig for menneskets åndelige utvikling, noe en kan ha ved hjelp av et medium.

Ifølge Kardec er spiritismen en vitenskapsbasert religion og en videreføring av kristendommen. Kardec utgav fem bøker som til sammen utgjorde den tredje store åpenbaringen; de to første var Det gamle og Det nye testamentet.

Kardecismen har flere millioner tilhengere, ikke minst i Latin-Amerika. I Brasil er den organisert som et trossamfunn med relativt stor oppslutning blant de høyere samfunnslag. Her har den i tillegg fått en terapeutisk funksjon, i det samtalen med åndene har som mål å finne løsninger på sosiale og menneskelige problemer. I Europa er Kardecs lære kjent i spiritistiske kretser, men også i miljøer som er opptatt av parapsykologi.

Kardecisme, eller rettere sagt spiritisme slik den ble forstått av Kardec, inngår som ett av flere elementer i synkretistiske religioner som umbanda i Brasil og caodaisme i Vietnam, eller i spirituelle bevegelser som New Age eller alternativbevegelsen.