Verdikonservatisme, betegnelse som siden 1960-årene er blitt brukt om en form for konservatisme som legger mer vekt på å beskytte bestemte verdier enn bestemte institusjoner og samfunnsordninger.

De verdier det dreier seg om, er til dels de liberale rettsstatsverdier, som borgerlige friheter, styre gjennom forutsigbare lover og en både konstitusjonell og sosial maktbalanse, og til dels en viss institusjonalisert sosial og økonomisk solidaritet.

Mer spesielt er verdikonservatismen opptatt av kulturelle verdier. Slik sett markerer retningen distanse til den mer økonomisk orienterte tenkningen som nok står sterkest i de fleste vestlige høyrepartier.

I Norge ble verdikonservatismen særlig utviklet i kretsen rundt Minervas kvartalsskrift, med Lars Roar Langslet, Francis Sejersted og Tore Lindbekk som de fremste representanter.

Noe av arven fra Minerva-kretsen ble i 1990-årene ført videre gjennom tidsskriftet Tidens Tegn, og i det gjenopståtte Minerva tidsskrift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.