Rekonstruert Romsdalsbunad (mann)

Bunadtrøya er nøyaktig kopiert etter trøya som er ved Norsk Folkemuseum. Den lages i rødt ullstoff, der det lyse fôret er litt synlig langs kantene. Trøya rekker til et stykke ned på låret, er enkeltspent med graverte messingknapper og store knapphull, og har skjøter bak. Den har en liten ståkrage og utenpåliggende lommeklaffer med pynteknapper og knapphull. I stil bærer trøya med seg rokokkoens formspråk.

Trøya og vesten som er ved Norsk Folkemuseum, hører sammen, og det er denne gamle vesten som er kopiert til bunaden. Originalen er i brodert silke, mens en i bunadvesten bruker et brokadelignende stoff i viskose med innvevde metalltråder. Stoffet ble valgt fordi det gir et troverdig inntrykk av mønster og farger i forhold til tidsbildet originalen representerer. Vesten har høy ståkrage, og er enkeltspent med messingknapper.

En har ikke klart å finne noen gamle bukser fra Romsdal som passer tidsmessig til resten av bunaden. Dette er et fenomen som er kjent fra flere kanter av landet, og skyldes antagelig at buksene var de draktplaggene som først ble utslitt. Bildene og de skriftlige kildene forteller om skinnbukser, og en har valgt å bruke slike til bunaden. Mønsteret er lånt fra et annet distrikt, men en regner med at det var liten variasjon i buksesnittet landet over på den tida. Bunadbuksa lages i elgskinn. Den har smal klaff knappet til ei høy linning med messingknapper. Den avsluttes ved kneet med messingknapper. Til noen av de tidligere utgavene av bunaden ble det lagd hjorteskinnbukser.

Til bunaden er det kopiert et lærbelte fra Romsdalsmuseets samlinger. Det har messingspenne og messingbeslag, og festes utenpå buksa. I beslaget er det også feste for en kniv.

Det er bevart flere skjorter fra Romsdal, og til bunaden er det kopiert ei skjorte som er i Romsdalsmuseets samlinger. Originalen kommer fra garden Monsås i Eidsbygda. Den er i hvitt lin, og har tellesømbroderier på ermelinninger og skulderstykke. Den høye ståkragen er ti centimeter, slik at den går over kragen på vesten. Alle gamle mannsskjorter er lange; denne skjorta er 1,12 meter, og dette er videreført i bunaden. Grunnen til at de gamle skjortene var så lange, var at en ikke brukte underbukser, men viklet skjorteflakene mellom beina. Så kan jo dagens bunadbrukere velge om de vil videreføre denne skikken.

Kildematerialet viser at det har vært ulike hodeplagg i bruk i Romsdal i den aktuelle tidsperioden. Til bunaden brukes det som regel en høy, svart filthatt med sylinderformet pull.

I halsen kan en knyte et flerfarget silketørkle utenpå skjortekragen.

Tidlig på 1800-tallet var det moderne med høye støvler, og slike er også bevart fra Romsdal. Dagens bunadbrukere er mer vant til lave spennesko. Uansett må det strømper til, og til bunaden er det lansert hvite strikkestrømper i ullgarn. De er ikke direkte kopi av gamle strømper, men har ei utforming som en regner med var vanlig. Til noen av de tidligere bunadene ble det brukt mørkeblå strømper.

Strømpene holdes oppe av flerfargede band som knytes under buksa slik at bare endene er synlige.

Det er kopiert flere par pulsvanter fra Romsdal. De er i ullstoff, og har ullgarnsbroderi og frynsekant. Disse kan godt brukes til bunaden, og festes da rundt håndleddet under trøya slik at frynsekanten stikker fram.

Det brukes enkel halsknapp med heng og mansjettknapper i sølv til bunaden. Ellers er knapper og beltemetall i messing. Det lages også kniver i tradisjonell utforming som passer til å henge i beltet.