Rauma
Rauma
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Raumaelva. I bakgrunnen ses Romsdalshorn

Rauma er ei elv som renner gjennom Lesja kommune i Oppland og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den er 64 kilometer lang og har et samlet nedslagsfelt på 1202 kvadratkilometer (km²). Rauma, som kommer fra Lesjaskogsvatnet (611 meter over havet, 5,4 km²), har også avløp til Gudbrandsdalslågen. Den renner mot nordvest gjennom Romsdalen og faller ved Veblungsnes (Åndalsnes) ut i Romsdalsfjorden.

De viktigste tilløpene til Rauma kommer fra vest og sørvest, blant annet Grøna, Ulvåa, Verma og Istra. Spesielt for flere av tilløpene er at de ved munningen i Rauma danner såkalte mothakedaler (agnordaler). Det kanskje mest typiske eksempelet er Verma som renner mot øst og sørøst før den faller ut i Rauma, men som ved elvemøtet renner mot nordvest. Årsaken til dette fenomenet er at den tertiære landhevingen, som var sterkest i vest, etterlot seg et vannskille mellom Østlandet og Vestlandet mye lenger nordvest enn dagens vannskille. Dette ga vassdragene mot vest et mye brattere løp og på den måten sterkere erosjonskraft, og vannskillet har på den måten over tid flyttet seg østover, en prosess som ikke minst ble forsterket av breerosjon gjennom de siste istidene. Også i dag pågår prosessen med at Rauma og sideelvene på grunn av sine bratte løp graver seg bakover og erobrer deler av Gudbrandsdalens nedbørfelt («elvetyveri»).

Noe etter midten av 1600-tallet ble Lesjaskogsvatnet demt opp for å skaffe vann til driften av Lesja jernverk (se Lesjaverk), og dette er årsaken til at sjøen i dag har utløp ikke bare av Rauma mot vest, men også av Gudbrandsdalen mot øst. Denne oppdemningen førte ellers til at Gudbrandsdalslågens nedslagsfelt økte med en tilsvarende reduksjon av Raumas nedslagsfelt.

Kraftutbygging

I Rauma er det utbygd i alt seks kraftverk; fem i Rauma og ett i Lesja kommune. Disse har en samlet maskininstallasjon på 169,4 MW og en midlere årsproduksjon på 801 GWh. Av dette har Grytten kraftverk i Raumas nedre del alene 681 GWh eller 85 prosent. Grytten kraftverk ble satt i drift i 1975 og har en fallhøyde på 953 meter. Til dette kraftverket er overført blant annet øvre del av Mardøla, Glutra og Mongebekken. Se også Mardøla-aksjonen.

Striden om Rauma-/Ulvåa-utbyggingen

Det forelå omfattende planer for kraftutbygging av Rauma/Ulvåa med en samlet kraftmengde (midlere årsproduksjon) på 1220 GWh. Den lokale motstanden var hele tiden betydelig, og den vokste etter at Rauma ble tatt ut av verneplanen for vassdrag i 1973. Etter lang strid og blant annet dissens i verneplanutvalget ble Rauma/Ulvåa varig vernet ved behandlingen av verneplan IV i 1993.

Laksefisket i Rauma

Rauma var lenge kjent som en svært god lakseelv, men i 1980 ble parasitten Gyrodactylus salaris oppdaget i elva for første gang, og bestanden kollapset. Rauma ble behandlet med rotenon første gang i 1993 og flere ganger senere, men først etter rotenonbehandlingen i 2014 ble parasitten bekjempet. Laksebestanden tok seg opp, og Rauma ble erklært fri for Gyrodactylus i 2019. I 2021 ble det åpnet for ordinært fiske for første gang siden 1985. Ved overvåkningsfiske ble det tatt 4,6 tonn laks i 2020, noe som gjør elva til den nest største lakseelva i Møre og Romsdal, etter Surna.

Kart

Rauma
/Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg