Pierre Bayle. Kobberstikk fra 1675.

Fri. fri

Pierre Bayle

Anon. Begrenset gjenbruk

Pierre Bayle var en fransk tenker og publisist. Han var sønn av en protestantisk landsbyprest, men gikk i sin ungdom over til katolisismen og studerte en tid ved jesuitt-kollegiet i Toulouse. Senere gikk han igjen over til protestantismen og fortsatte sine studier i Genève. På grunn av Ludvig 14s forfølgelse av hugenottene reiste Bayle til Rotterdam, hvor han underviste i filosofi i 1681–1693.

Skeptikeren Bayle, som også var en energisk forkjemper for toleranse, er den betydeligste av de franske emigranter som søkte til Nederland under Ludvig 14. Som tenker var Bayle ikke særlig original, men han stod i forbindelse med de fleste av samtidens betydelige tenkere, som Arnauld, Boyle, Leibniz, Locke og Malebranche, og forstod å oppta og formidle tidens ideer.

Gjennom sin kritikk av sondringen mellom primære og sekundære sansekvaliteter fikk han også filosofisk betydning – han påvirket her både Berkeley og Hume – og hovedverket Dictionnaire historique et critique (2 bind, 1695–1697), det første forsøk på en sammenfattende fremstilling av tidens viten, fikk betydning både for encyclopedistene og for opplysningsfilosofien generelt, blant andre for Voltaire og Rousseau. Han har også øvet påvirkning på Holberg.

I sin filosofi er Bayle selv utpreget skeptiker. Men opp mot fornuften stiller han den religiøse tro. Dens dogmer kan godt stride mot fornuften: troen overgår all fornuft og forstand. Moralen bygger likevel på umiddelbar fornuftsinnsikt, uavhengig av religiøs tro.

Bayle har også spilt en viktig rolle for tidsskriftlitteraturens utvikling, særlig gjennom Nouvelles de la république des lettres, det lærde tidsskrift han utgav i 1684–1687.

  • Labrousse, Elisabeth: Bayle, 1983

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.