Panamapapirene

Panamapapirene, dokumentlekkasje som avslørte hvordan statsledere, politikere, kriminelle, millionærer, idrettsstjerner og andre gjennom advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama har kjøpt seg hemmelighold og skjult penger i skatteparadiser.

Faktaboks

Også kjent som

Panamapapirene, Panamadokumentene, Panama Papers

Tidlig i 2015 ble 11,5 millioner dokumenter lekket via en anonym kilde fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama til journalistene Bastian Obermayer og Frederik Obermaier i den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Dokumentene ble undersøkt og offentliggjort i 2016 gjennom et verdensomspennende samarbeid mellom gravejournalister og hvor blant annet mediehusene The Guardian, Le Monde og Aftenposten deltok.

Som konsekvens av avsløringene gikk Islands statsminister, Sigmundur Davíð Gunnlaugsson, av i april 2016. Pakistans statsminister, Nawaz Sharif, ble avsatt i juli 2017 etter korrupsjonsavsløringer knyttet til Panamapapirene.

Bakgrunn

Mossack Fonseca ble opprettet i 1986 av advokatene Ramón Fonseca og Jürgen Mossack. Firmaet spesialiserer seg på å opprette utenlandsbaserte, vanskelig sporbare selskaper i skatteparadiser på vegne av sine klienter. Mossack Fonseca hadde våren 2016 over 500 ansatte ved mer enn 40 kontorer rundt om i hele verden, og blir betraktet som en av verdens fem største leverandører av utenlandsbasert hemmelighold av formuer. Selv om det er vanskelig å fastslå helt nøyaktig, anslår NRK Brennpunkt (8. april 2016) at anslagsvis 10 prosent av europeernes private verdier er skjult i skatteparadiser, noe som ville tilsvart rundt 650 milliarder skattekroner.

Publisering

DNBs filial i Luxemburg samarbeidet med advokatfirmaet Mossack Fonseca.
/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

De første nyhetene basert på lekkasjen, og 149 av dokumentene ble publisert 3. april 2016. Det kom frem at Mossack Fonseca har operert på vegne av mer enn 300 000 selskaper, de fleste av dem registrert i såkalte skatteparadiser. Firmaet har også samarbeidet med noen av verdens største finansinstitusjoner, inkludert Deutsche Bank, Société Générale, UBS, HSBC og norske Nordea og DNB.

Dokumentavsløringene viser både hvordan slike selskaper etableres og hvem som er knyttet til formuer og pengestrømmer. På Mossack Fonsecas kundeliste sto blant annet tolv statsoverhoder, rundt hundre andre politikere og totalt mer enn to hundre nordmenn. For eksempel viser dokumentene hvordan banker og personer i Vladimir Putins nærmeste krets tappet statseide banker for milliarder og skjulte transaksjoner i millionklassen. Dokumentene involverte informasjon om den syriske presidenten Bashar Al-Assad og den kinesiske presidenten Xi Jinpings slektninger. Det kom også frem at fotballspilleren Lionel Messi, som er tiltalt for skatteunndragelse i Spania, har flere selskaper enn det som tidligere har vært kjent.

Journalistisk dugnadsarbeid

Til sammen arbeidet 376 journalister i 109 medieorganisasjoner i 76 land i over ett år med å analysere tidenes største dokumentlekkasje og journalistiske graveprosjekt. Dokumentene ble delt via journalister i gravegruppen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) som hjalp til med å organisere dokumentgjennomgangen. Først arrangerte de et møte i Washington i juni 2015, der rundt 40–50 journalister fra hele verden deltok. I september samme år møttes rundt hundre journalister i München. Store mediehus som The Guardian, BBC, Le Monde, SonntagsZeitung, Novaya Gazeta, La Nación og norske Aftenposten var involvert.

Reporterne som arbeidet med å sorterte og granske materialet arbeidet i dypeste hemmelighet, og kommuniserte via krypterte kommunikasjonsformer. Journalistene som jobbet med å gjennomgå den enorme mengden dokumenter har svært forskjellig kunnskap og kompetanse. Journalistene samarbeidet på tvers av redaksjoner og landegrenser og oppnådde å finne informasjon de ikke kunne ha klart hver for seg. De delte erfaringer etter hvert som de forsto mer av terminologien og hvilke uttrykk det var viktig å se etter. En nordisk gruppe ble opprettet og den sto blant annet sentralt i granskingen av den islandske statsministeren.

Konsekvenser

Avsløringen av at den islandske statsministeren Sigmundur Davíð Gunnlaugsson og kona Anna Sigurlaug Pálsdóttir hadde eierinteresser i skatteparadis førte til store demonstrasjoner utenfor Alltinget. Gunnlaugsson trakk seg som statsminister 6. april 2016.

/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Journalistikken basert på lekkasjen fikk raskt konsekvenser. Det svenske fjernsynsprogrammet for undersøkende journalistikk, Uppdrag granskning, gjennomførte et intervju i samarbeid med den islandske gravejournalisten Johannes Kr. Kristjansson, der de konfronterte den islandske statsministeren Sigmundur Davíð Gunnlaugsson med hans kobling til et hemmelig selskap i Karibia. Informasjonen om at statsministerens kone Anna Sigurlaug Pálsdóttir står som eier av et selskap i skatteparadiset Seychellene resulterte i store demonstrasjoner utenfor nasjonalforsamlingen i Reykjavik og krav om Gunnlaugssons avgang. Tirsdag 5 april 2016 trakk statsministeren seg.

Også Storbritannias statsminister David Cameron kom i hardt vær etter avsløringer om hvordan hans far har plassert store verdier i Panama.

Etter avsløringene varslet en rekke stater at de ville gå skatteunndragelser og hvitvasking av penger nærmere etter i sømmene.

I slutten av juli 2017 måtte Pakistans statsminister Nawaz Sharif gå av etter at landets høyesterett enstemmig erklærte ham uegnet for stillingen grunnet alvorlige korrupsjonsavsløringer. Korrupsjonen involverer statsministeren og hans familie og etterforskningen har røtter i Panamapapirenes avsløringer om Sharif-familiens selskaper på De britiske Jomfruøyer. Statsministeren og hans familie er anklaget for svindel, hvitvasking og skatteunndragelse.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Journalistikkens organisasjoner

Kristin Skare Orgeret
OsloMet – storbyuniversitetet