Mohammad Nawaz Sharif, pakistansk politiker. Han var statsminister november 1990 til juli 93, februar 1997 til oktober 1999 og juni 2013 til juli 2017.

Sharif kommer fra en av Pakistans ledende industrifamilier. Han har ledet det konservative partiet Pakistan Muslim League (PML-N) siden 1988. Førsteminister i provinsen Punjab 1985–90. Som leder for den islamske valgalliansen Islami Jamhoori Ittehad ble han Pakistans første statsminister med industribakgrunn i 1990. Han ble avsatt av landets president i 1993, men kom tilbake som statsminister i 1997 etter en stor valgseier over sin politiske hovedmotstander Benazir Bhutto.

I hans annen periode som statsminister foretok Pakistan sin første prøvesprengning med atomvåpen. Sharif ble avsatt på ny etter militærkuppet i oktober 1999 og dømt til livsvarig fengsel for korrupsjon og terrorisme, blant annet flykapring. Han ble benådet og sendt i eksil til Saudi-Arabia i desember 2000.

Sommeren 2007 erklærte Pakistans høyesterett at det var forfatningsstridig å sende ham i eksil, og Sharif vendte hjem. Han ble imidlertid arrestert på flyplassen og sendt ut av landet igjen. Etter press ble han tillatt å vende hjem, og han vendte tilbake til Pakistan i november 2007. Han erklærte seg deretter som kandidat ved det forestående parlamentsvalget, men ble nektet å stille opp på grunn av korrupsjonsdommene. Sharif spilte imidlertid en betydelig politisk rolle i arbeidet fram mot valgene 2008, men hans parti maktet ikke å hindre det pakistanske folkepartiet PPPs valgseier og påfølgende regjeringsdannelse.

Ikke uventet tok Sharif og Pakistan Muslim League (PLM-N) revansje ved parlamentsvalget i mai 2013, etter at en sivil regjering for første gang i Pakistans historie hadde sittet gjennom en hel femårsperiode. Endelig valgresultat ble stilt i bero inntil det som følge av  uregelmessigheter var gjennomført omvalg i en del kretser, men 5. juni 2013 godkjente nasjonal- forsamlingen Sharif som statsminister - for tredje gang.

Sharifs uttalte prioriteringer er økende vekt på økonomisk privatisering og infrastruktur, herunder bedring av landets svake elektrisitetsdekning, fokus på etablering av nye arbeidsplasser samt bedring av forholdet til India. Nawaz Sharifs første tale i Parlamentet etter godkjenningen var imidlertid særlig rettet mot amerikanernes bruk av dronebomber over Pakistans territorium. Det er dokumentert at denne form for krigføring ofte rammer sivile på en uforholdsmessig hard måte.

Nawaz Sharif måtte i juli 2017 trekke seg som statsminister. Med de såkalte Panamapapirene som underlag erklærte landets Høyesterett at Nawaz var diskvalifisert til å inneha den politiske ledelsen av landet. Påtalemyndighetene mente at de nevnte papirene dokumenterer at blant annet Nawaz, hans datter og svigersønn samt finansministeren i hans regjering var i besittelse av betydelige eiendeler i utlandet som ikke var oppgitt til beskatning. Sharif ble også beskyldt for at han i forbindelse med valget i 2013 hadde underslått inntekter fra et Dubai-registrert selskap. Sharif tilbakeviser myndighetenes påstander som etter hvert er fulgt opp av arrestordre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. oktober skrev Bjørn Johannessen

God ettermiddag,
Halvparten av teksten om Pakistan er skrevet av undertegnede, og omtaler hendelser som fant sted til dels lenge etter at siste papir-utgave av snl kom ut. Setningen "Artikkelen er hentet fra......" bør derfor tas ut og ettersom G. Filseth ikke lenger er bidragsyter til snl bør hans navn erstattes med mitt. Jeg skal med det første oppdatere artikkelen.
Mvh. BJ. Johannessen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.