Sjøforklaring, rettslig avhør av skipsfører og mannskap i anledning av havari som har rammet skipet eller ulykke som er inntruffet i forbindelse med skipets drift. Formålet er å skaffe så vidt mulig fullstendige opplysninger om de faktiske omstendigheter ved og årsakene til hendelsen, særlig om forhold som er av betydning for bedømmelsen av skipets sjødyktighet eller for vurderingen av reglene om sjødyktighet, og om forhold som kan tenkes å begrunne straffansvar eller erstatningsansvar for reder, skipsfører, mannskap eller andre. Noen avgjørelse om mulig ansvar blir ikke truffet under sjøforklaringen. Men protokollen fra sjøforklaringen vil være et viktig bevis i en eventuell senere rettstvist om ansvaret.

Regler om sjøforklaring finnes i sjøloven av 24. juni 1994 kap. 18, II.

For norske skip foreligger det i en rekke tilfeller plikt til å holde sjøforklaring, således ved ulykker i forbindelse med driften av skipet som har ført til tap av liv eller til betydelig skade på person, ved visse dødsfall om bord, når skipet har kollidert eller grunnstøtt, når det er forsvunnet eller er blitt forlatt i sjøen, ved ulykker som har ført til skade av betydning på skipet, og ved brann eller eksplosjon av betydning i lasten eller betydelig forskyvning av lasten.

Etter begjæring av rederen, skipsføreren eller det offentlige kan dessuten sjøforklaring kreves avholdt i andre tilfeller hvor det er inntruffet et uhell av noen betydning i forbindelse med skipets drift.

Sjøforklaringen skal normalt holdes snarest mulig etter havariet eller ulykken, på det sted skipet ligger på havaritiden, eller, hvis havariet inntreffer underveis, i den første havn skipet kommer til etter havariet. Sjøforklaring holdes i Norge for vedkommende tingrett, som settes med to sjøkyndige rettsvitner, i Danmark, Finland og Sverige for den domstol som er kompetent etter vedkommende lands lovgivning, og i utlandet for vedkommende norske konsulrett.

For sjøforklaring etter skipssammenstøt gjelder en del særregler: sjøforklaring skal så vidt mulig holdes til samme tid for begge skips vedkommende. Ellers kan retten bestemme at den første sjøforklaringen skal holdes for lukkede dører og holdes hemmelig inntil det andre skipet har holdt sjøforklaring. Formålet med disse regler er å avskjære mannskapet på skip nr. 2 fra å «tilpasse» sin forklaring til det som mannskapet på skip nr. 1 har forklart, slik at skyldbedømmelsen så vidt mulig vil falle ut til gunst for nr. 2.

Ved sammenstøt mellom utenlandsk og norsk skip skal sjøforklaring for det norske skip ikke holdes hvis det utenlandske skip ikke etter sin nasjonale rett har plikt til å avgi en tilsvarende forklaring. Formålet er å forhindre at norske skip pga. reglene om sjøforklaring skal bli stilt ugunstigere bevismessig enn utenlandske skip i tilfelle av prosess i utlandet.

Hvis en sjøulykke har medført store tap av liv eller eiendom, kan Justisdepartementet nedsette en særskilt undersøkelseskommisjon; i så fall pliktes sjøforklaring ikke holdt.

Forliser et merkepliktig fiskefartøy eller blir det forlatt i sjøen og det er grunn til å frykte at hele mannskapet er omkommet, skal ulykken granskes av en fast undersøkelseskommisjon for slike ulykker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.