Norskehavet – petroleumsvirksomhet

Leteboring nord for 62. breddegrad startet 1980, allerede 1981 ble det første funnet gjort på Haltenbanken, da Midgardfunnet ble gjort. Dette funnet er utbygd som en del av den store Åsgard-utbyggingen (i produksjon fra 1999). Det første feltet som kom i produksjon i Norskehavet var for øvrig Draugen i 1993. Senere er Heidrun (1995), Njord (1997), Norne (1997), Mikkel (2003), Kristin (2005) og Urd (2005) startet opp. Havdypet på disse feltene ligger på om lag 220–400 m.

Fra slutten av 1990-årene har oljeletingen også foregått på vesentlig større dyp. Man har bl.a. store forventninger til leteboringer i Vøring- og Mørebassenget i de vestlige deler av Norskehavets norske del, hvor havdypet er opptil 1500 m. I 1997 ble det store gassfeltet Ormen Lange funnet på 880 m dyp i Mørebassenget. Da det kom i produksjon i 2007, ble det det nest største gassfeltet på norsk sokkel etter Troll. Hovedreservoaret befinner seg på 2700–2900 dyp. Reservoarene til feltet Kristin ligger enda dypere, på ca. 4600 meters dyp, og trykk og temperatur i reservoaret – på henholdsvis 900 bar og 170 °C – er høyere enn i noe felt som hittil (per 2013) er bygd ut på norsk sokkel.

Sammen med store vanndyp byr barske klimatiske forhold på store tekniske utfordringer i Norskehavet.

Deler av Norskehavet er skjermet mot petroleumsvirksomhet, på grunn av miljø- og fiskeriinteresser. Les mer om dette i artikkelen Nordland VI.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. november 2015 skrev Svein Askheim

Hmmmm. Hele denne fagkategorien må nok omredigeres. Her snakkes det om Draugen og Heidrun, men disse ligger på Haltenbanken og regnes ikke som del av Norskehavet.

12. november 2015 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Svein,
Takk for kommentar, denne artikkelen må absolutt oppdateres. Men når det gjelder plasseringen av disse feltene i Norskehavet, så er det i tråd med norsk petroleumsforvaltning: http://www.npd.no/Global/Norsk/4-Kart/Sokkelkart2015/Kontinentalsokkelkartet-2015NH.pdf Det er flere eksempler på at petroleumsprovinsene følger særskilte avgrensninger (se også Barentshavet). Men dette bør helt klart tydeliggjøres i teksten. Hilsen Marte, redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.