Numedalsvassdraget er et vassdrag som som består av Numedalslågen med tilløp. Det har sine øverste kilder sentralt på Hardangervidda i Vestland fylke og renner gjennom Numedal/Lågendalen i de to fylkene Buskerud og Vestfold, blant annet gjennom Kongsberg, og munner ut i Skagerrak (Larviksfjorden), like øst for bysenteret i Larvik. Største lengde er 356 km, og Numedalslågen (Numedalsvassdraget) er med det Norges fjerde lengste vassdrag, etter Glomma, Tana og Pasvikelva, og det lengste i Sør-Norge etter Glomma.
Numedalsvassdraget
Numedalsvassdraget er et vassdrag som som består av Numedalslågen med tilløp. Elva har navn etter Numedalen, som den renner gjennom.
Løp
Numedalslågens øverste kilder ligger i Låghellerskaret i Eidfjord kommune, Vestland fylke, rundt 1405 meter over havet. Herfra renner en bekk sørøstover; denne opptar en rekke sidebekker før den når Heisantjørna (1244 meter over havet) som utgjør Nordmannslågens nordvestre del. Noe nedenfor utløpet av Nordmannslågen renner Lågen inn i Nore og Uvdal kommune i Buskerud til Bjornesfjorden (1223 meter over havet). Mange regner Nordmannslågen som Numedalslågens kilde, men det er først ved utløpet av Bjornesfjorden, ved turisthytta Lågaros, at elven har navnet Lågen.
Nedenfor Bjornesfjorden får Lågen et nordøstlig løp gjennom Geitvassdalen og renner gjennom en rekke mindre sjøer, blant annet Geitvatnet (1197 meter over havet), til Skrykken (1158 meter over havet). Fra Skrykken renner Lågen først mot nord til Geitsjøen (1112 meter over havet) og så sammen med avløpet herfra igjen mot nordøst, senere øst, gjennom Ossjøen (Orsjøen; 951 meter over havet) og videre ned Sæterdalen, øvre del av Dagali. Mellom Skrykken og Ossjøen mottar Lågen Heinelva fra Halnefjorden (1129–1126 meter over havet) som ligger i grensetraktene mot Eidfjord.
Nederst i Dagali munner Lågen ut i Pålsbufjorden (749–726 meter over havet). Til Pålsbufjorden renner også Skurdalselvi (se Skurdalen) som kommer fra fjelltraktene over mot Ustedalen i nordvest. Pålsbufjorden er demmet opp i sørøst ved Pålsbudammen, og på nedsiden av dammen ligger Tunnhovdfjorden (734–716 meter over havet). Lågen har et betydelig fall fra Tunhovdfjorden og til elvemøtet med Uvdalselva (Uvdalsåe) som ligger 296 meter over havet, noe som tidlig ble utnyttet til kraftutbygging. Uvdalselva er Numedalslågens viktigste tilløp og har sine kilder i Hardangervidda nasjonalpark. Nedenfor elvemøtet med Uvdalselva renner Lågen i en sørlig, dels også en sørøstlig retning, og gjennomløper i øvre delen Norefjorden/Frygnefjorden (265 meter over havet) og Kravikfjorden (265 meter over havet).
De viktigste tilløpene til Lågen nedenfor Kravikfjorden kommer fra vest; her kan nevnes Nørdsteåe fra Vegglifjell i Rollag i grensetraktene mot Tinn i vest og flere, stort sett mindre, tilløp fra Blefjell i Flesberg. I Kongsberg har Lågen tilløp av Jondalselva fra traktene øst for Bolkesjø, av Kobberbergselva fra Meheia, og av Dalselva fra traktene på nordsiden av Skrimfjella. Viktigste tilløp til Lågen fra øst er Lyngdalselva (Haugesjøelva) som kommer fra fra skogstraktene i Lyngdal, lengst nord i Flesberg kommune og har munning like nord for kommunesenteret Lampeland.
Kraftutbygging
I Numedalsvassdraget er per 2023 utbygd i alt 28 vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon (maksimal ytelse) på 645 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 3165 gigawattimer (GWh).
Ned til Norefjorden utnyttes Numedalslågen i kraftstasjonene (maksimal ytelse i megawatt, MW, og midlere årsproduksjon i gigawattimer, GWh, i 2023): Nore I (206 MW og 1165 GWh) og Nore II (52 MW og 306 GWh). Midlere årstilløp til Norefjorden fra denne delen av vassdraget er 14,4 milliarder kubikkmeter, og det nyttbare magasinet i Pålsbufjorden og Tunnhovdfjorden er på 6,87 milliarder kubikkmeter.
I Uvdalselva ligger kraftstasjonene Uvdal I (90 MW og 304 GWh) og Uvdal II (40 MW, 184 GWh). Disse har tilløp fra et nedbørfelt på 5577 kvadratkilometer, og et årsavløp på fire milliarder kubikkmeter (tilsvarer 126 kubikkmeter per sekund). Samlet magasinvolum er cirka 2,2 milliarder kubikkmeter.
Vassdraget nedenfor Kravikfjorden er bygd ut med i alt 17 kraftverk hvorav sju har en maksimal ytelse på mer enn 5 MW. Disse er regnet fra nord (maksimal ytelse i megawatt (MW) og midlere årsproduksjon i gigawattimer (GWh) i 2023:
- Mykstufoss (48 MW og 283 GWh) og Djupdal (14,3 MW og 77 GWh) i Rollag
- Vrengja (10,5 MW og 74 GWh; se Juva) i Flesberg
- Pikerfoss (15,8 MW og 73 GWh), Gamlebrofoss (15 MW og 87 GWh), Skollenborg (97 MW og 380 GWh) og Vittingfoss i Kongsberg (33,5 MW og 141 GWh).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.