Konfeksjonssydd mannsbunad fra Nordhordland
.
Håndsydd mannsbunad fra Nordhordland
/Norsk bunadleksikon.
Mannsbunad fra Nordhordland
/Norsk bunadleksikon.

Mannsbunadene fra Nordhordland har alle det til felles at de tar utgangspunkt i draktskikken slik den var på 1800-tallet, men ingen av dem er nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle forbilder. Det er så små detaljer som skiller mannsbunadene i Nordhordland at de her presenteres under ett.

Faktaboks

Bunadene har vært i bruk siden tidlig på 1900-tallet, og bærer sterkt preg av datidens nasjonale strømninger. Det var nærmest en nasjonal norm for hvordan en mannsbunad skulle se ut, og mange av bunadene fra Hordaland er bygd over den lesten.

Bunadene produseres av ulike skreddere og en konfeksjonsfabrikk, og det er variasjoner i materialer, tilpassing og produksjonsmetode mellom de ulike produsentene.

Draktdeler

Trøye

Det er litt ulike trøyer i bruk i området. Felles for alle er at de er såkalte stuttrøyer. De lages i svart klede eller vadmel. Trøyene fra Masfjorden så vel som resten av Nordhordland er dobbeltspente, men ikke til å lukke. De har ståkrage og er kantet med grønt på krage, framkanter, lommeklaffer og i ermesplittene.

Trøya fra Masfjorden har en grønn tanngard av kledeståkragen, og utenpåliggende lommeklaffer som henger ned. Den har også et grønt band på ermet som skal illudere oppslag. Ved ermesplitten er det tre knapper.

Den andre trøya, som regnes for å være fra resten av Nordhordland, har stående lommeklaffer som er kantet med grønt, og har dessuten ikke ermeoppslag, ermeknapper eller applikasjon på kragen. Den har imidlertid to knapper og et grønt band som kanting på ermesplittene.

Vest

Det er i utgangspunktet to typer vester i bruk i området. Den ene er ulike varianter av rød vest med innfelt grønt forstykke. Det grønne forstykket skal være en illusjon av at en har på seg flere vester utenpå hverandre, slik det var vanlig i tradisjonell bruk. Alle vestene er dobbeltspent, slik at det er den grønne innfelte delen som kneppes, og så er det knapper og knapphull på den røde delen i tillegg – til pynt. Alle vestene har ubleiket lerret i ryggen.

I Masfjorden har vesten rød ståkrage med rutemønstrede stikninger, og stående lommeklaffer kantet med grønt band. Klaffene er formet, ikke rette. På framkantene av kragen og langs halsskjæringa på den røde delen av vesten er det grønne kanter. Slike kanter er det også på lommeklaffene. Knapphullene er grønne med gule regels.

Til bunaden fra Ytre Nordhordland brukes også en rød vest med grønn innfelling. Denne vesten har tettere halsskjæring enn den fra Masfjorden, og den røde delen er kantet med grønt band og den grønne innfellinga med rødt band. Vesten har avrundet stående krage og stående lommeklaffer med avrundede hjørner. Klaffene er kantet med grønt band. Knapphullene er sydd med grønn tråd på den røde forstykket, og rød tråd på den grønne innfellingen.

I Indre Nordhordland brukes gjerne en vest som er omtrent lik vesten fra Masfjorden. Det eneste som skiller er at halsringinga er litt ulik.

I tillegg brukes en ensfarget rød vest i Indre Nordhordland. Den er kopiert etter en vest fra første del av 1800-tallet, og lages i høyrødt klede, med gule knapphull og stikninger. Vesten har ståkrage og små nedbrettede slag, og er dobbeltspent opp til slagene som sitter tett i halsen. Vesten har lommer på framstykkene, og ryggen er i ubleiket lerret. På ståkragen er det stikninger i trekantmønster, sydd med gul lintråd.

Bukse

Til alle de tre bunadene brukes samme type bukse. Den lages i samme materiale som trøya, og er ei lokabrok, ei knebukse med smal klaff, lok, som kneppes på buksa tett innunder linninga. Linninga er smal, og lukkes med en knapp. Klaffen lukkes med tre knapper, og så er det to lommer som lukkes med en knapp hver. I Masfjorden har buksa grønne kanter ved knesplitten, det har den ikke i resten av området. Men knesplitten har uansett tre knapper, og nedenfor den er det linning som lukkes med spenne.

Belte og seler

Det brukes broderte bukseseler og belte til bunadene i Nordhordland. De er gjerne rosemønstret på svart bunn, brodert med ullgarn eventuelt med ull og perler på stramei.

Skjorte

Det brukes samme type skjorte til mannsbunadene som til kvinnebunadene. Den er tett rynket til halskragen og på ermene, og har hvitsømhalskrage så vel som mansjetter. Teknikkene som er i bruk, varierer noe, men det vanligste er uttrekkssøm og klostersøm.

Strømper og band

Det brukes gjerne hvite strikkede ullstrømper til bunaden, med ulike flettemønstre. Et lokalt navn på et av flettemønstrene er reilrenn. Strømpebanda er enten grindvevde, smale band i flere farger, med dusker i endene, eller de er flettet av ullgarn i ulike farger.

Hodeplagg

Det er lansert strikket topplue til bunadene, enten med eller uten grønn kant nederst og en svart hatt i tovet ull.

Metall

Det brukes enten en enkel halsknapp i sølv som festes i knapphull i skjortekragen, eller dobbel halsknapp som er festet med nål på plate. I tillegg brukes mansjettknapper i sølv. Knappene i trøye, vest og bukse, samt spennene i vesten og buksa, er også gjerne i sølv, men tinn er også i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg