NorSat-serien

NorSat-1 er utstyrt for blant annet overvåkning av skipstrafikken i norske farvann, registrering av romvær og studier av Solen.

Illustrasjon av NorSat-1
Norsk Romsenter.

Artikkelstart

NorSat-1, 2 og 3 er norske småsatellitter, som følger etter de to første AIS-satellittene, (AISSat-3 kom aldri i bane). NorSat er utstyrt for blant annet overvåkning av skipstrafikken i norske farvann, registrering av romvær og studier av Solen (NorSat-1), skipskommunikasjon (NorSat-2) og radardetektor (NorSat-3).

Se også det tidligere satellittkommunikasjonssytemet til Telenor, NORSAT.

Oppskytning

NorSat-1 og 2 ble skutt opp 14. juli 2017 fra Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan sammen med cirka 70 andre småsatellitter. Bæreraketten var en russisk Sojus 2.1a, som plasserte de norske satellittene i omkring 600 kilometers høyde, i solsynkrone baner. Satellittene hadde en oppskytningsvekt på 16 kilogram og kostet cirka 25 millioner kroner hver.

NorSat-3 ble skutt opp 29. april 2021 med en Vega bærerakett fra Korou. Den har en masse på omtrent 15 kilogram, og går i en ca 600 kilometer høy polar bane.

Nyttelaster

Alle satellittene har en AIS-mottaker. I tillegg har de andre nyttelaster:

NorSat-1

  • Romværsinstrumentet 4-NLP (multi-needle Languir Probe) utviklet for av Universitetet i Oslo for å kartlegge ionsfæren.
  • Det sveitsiske sol-instrumentet CLARA (Compact Lightweight Radiometer)

NorSat-2

  • Test av kommunikasjonsnyttelasten VDES (VHF Data Exchange System), et system for kommunikasjon mellom skip. Utviklet av mellom annet av Space Norway og Kongsberg Seatex.

NorSat-3

  • Satellitten har en navigasjonsradardetektor, som kan bidra til å detektere og identifisere skip som seiler uten AIS-senderen påslått. Selv om det er mulig å slå av AIS, er det vanskligere for båter å slå av navigasjonsradaren; den er nødvendig for å kunne seile trygt. Instrumentet kan plukke opp signaler fra slike radarer, og dermed finne skip som av ulike grunner ønsker å være «usynlige».

Drift og finansiering

Satellittene betjenes av bakkestasjoner i Vardø og på Svalbard. Norsk Romsenter og Kystverket sto for finansieringen, og norsk industri bygget store deler av satellitt-innmaten. Utvikling og bygging av selve satellittene skjedde i Canada.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg