Dannelse av en vinkeldiskordans, illustrert ved tre tidsvinduer. Lagpakke A er eldst (det nederste av lagene er det eldste). Disse lagene blir utsatt for strekning og erosjon før nye lag blir avsatt på overflaten, som da blir begravet og danner en inkonformitetsflate. Bredden på illustrasjonen kan være fra meter til kilometerskala.

Seismisk bilde inkonformitet

Refleksjonsseismisk bilde fra område vest for Vestlandskysten som viser en vinkeldiskordans (inkonformitet) mellom skråstilte sedimentære lag overlagt av horisontale lag fra Kvartærtiden. Skråstillingen skyldes at Vestlandet steg opp og Nordsjøen sank inn før istidene (kvartærtiden).

Seismisk bilde inkonformitet
CGG/Haakon Fossen.
Diskordans

Diskordans. Skjematisk snitt i berggrunn som viser hvordan yngre lagserier (A) har lagret seg over eldre, eroderte serier (B). Til venstre er de underliggende lag skråttstilt (forkastningsfjell) med en bruddlinje S–S. Til høyre foldede lag.

Av /Store norske leksikon ※.

Diskordans eller inkonformitet (engelsk unconformity) er en grense mellom to deler av en geologisk lagrekke.

Faktaboks

Uttale
diskordˈans
Etymologi
av fransk discordance 'mangel på harmoni, uoverensstemmelse'
Også kjent som

inkonformitet

unconformity (engelsk)

Grensen representerer et tidsbrudd (hiatus) mellom avsetning av lagene under (lagrekke A i figuren) og over (B i figuren). Tidsbruddet kan skyldes at det har vært en periode uten avsetning, eller at lag har blitt fjernet ved erosjon.

Typer

Dersom lagene under diskordansen er utsatt for skråstilling og påfølgende erosjon før avsetning av lagene over diskordansen kaller vi diskordansen en vinkeldiskordans. Dersom lagene over og under har samme orientering har vi en diskonformitet.

Betydning

Diskordanser eller inkonformiteter er både vanlige og viktige i geologiske lagrekker, da de markerer viktige hendelser i den geologiske historien. De indikerer perioder med erosjon som kan skyldes oppløfting av lagrekken eller senkning av havnivået. Vinkeldiskordanser markerer tektoniske hendelser, som perioder med strekking eller forkorting av lagrekken (forkastningsaktivitet som vist i figuren, eller folding).

Diskordanser i Norge

På Norges fastland er den mest markerte inkonformiteten skillet mellom grus, sand og leire fra de siste istidene (kvartær) og eldre bergarter – et brudd i den geologiske historien som mange steder representerer mer en én milliard år.

kontinentalsokkelen ligger lag fra kvartær i stor grad diskordant over eldre kenozoiske lag, langs kysten med en vinkeldiskordans grunnet den tertiære landhevningen av fastlandet (se figuren som viser et eksempel fra en seismisk linje). Videre er reservoarsandsteiner fra juratiden mange steder på sokkelen skilt fra overliggende krittlag ved en vinkeldiskordans, som på engelsk kalles Base Cretaceous Unconformity. Denne diskordansen var en viktig komponent i dannelsen av oljefeller på norsk sokkel, altså steder der oljen samles. Olje og gass har mange steder steget opp langs skråstilte lag og blitt fanget og konsentrert under diskordansen. Statfjord- og Gullfaksfeltene er eksempler fra Nordsjøen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg