okarina

Leigjøker har vært laget i Sandnes helt tilbake til slutten av 1700-tallet og ble tidligere delt ut som reklameprodukter for den store tegl- og keramikkindustrien som etablerte seg der i 1783. Den moderne sandnesgauken har vanligvis bare to fingerhull og ble trolig utviklet av Simon Asbjørnsen i 1840-årene. Den har etter hvert blitt et varemerke og symbol for byen og er også hovedmotiv i byvåpenet. Sandnesgauken brukes både som musikkinstrument, leketøy og pyntegjenstand.

Omkring 1860 utviklet italieneren Giuseppe Donati fra Budrio den moderne okarinaen med utgangspunkt i eldre italienske karnevalsfløyter. Donatis fløyte var laget av leire eller porselen i en avlang, gulrotlignende form med utstående fløytehode, og med åtte fingerhull på oversiden og to tommelhull under. Senere har denne okarinatypen, som ofte blir kalt Sweet Potato, blitt produsert i ulike størrelser fra sopran- og ned til bassutgaven og ofte supplert med en stemmesleide (stempel) til bruk i ensemblespill. I 1964 utviklet den engelske matematikeren John Taylor et grepsystem som gjorde at okarinaen kunne spille en full kromatisk skala innenfor oktaven kun ved hjelp av fire fingerhull.

I sin fiolinkonsert fra 1993 skrev den ungarsk-østerrikske komponisten Györgi Ligeti (1923–2006) stemmer for fire okarinaer. Den polske komponisten Krzysztof Penderecki inkluderte 12 okarinaer i sitt verk The Dream of Jacob fra 1974, og senere tok han med hele 50 okarinaer i finalen i sin Symfoni nr. 8, komponert i 2008.

• Musikk i Italia
• folkemusikk
• blåseinstrumenter