Mandrup Pedersen Schønnebøl

Faktaboks

Født
18. mai 1603
Død
22. juni 1682
Fødested
Steigen, Nordland
Kulturlandskapet ved Vollmoen i Steigen. Lagmannsete og kirkested. Steigen gård var i tiden 1223–1797 sete for lagmennene i Nordland. Hvert år ble det holdt lagting her.
Vollmoen av . Gjengitt med tillatelse

Mandrup Pedersen Schønnebøl var dansk-norsk embetsmann som fra 1647 og noen tiår utover satt som lagmann i Hålogaland. Lagmannsetet omfattet på den tiden hele Nord-Norge, på 1600-tallet omtalt som Nordlandene (Nordland og Troms) og Vardøhus len. Schønnebøl er særlig kjent for å være den første rettslærde i Norge som gikk kraftig ut mot rettspraksis i datidens trolldomssaker. I løpet av hans tid som lagmann reddet han flere kvinner og pikebarn fra dødsdom og heksebrenning.

Biografi

Schønnebøl ble født 18. mai 1603 på Steigen lagmannsgård i Nordland. Han var sønn av Gudrun Christopherdatter Grøn (1570–1603) og Peder Hanssen Schønnebøl (cirka 1530–1609). Familien tilhørte en dansk adelsslekt med røtter på Fyn. Faren hadde vært fogd over Salten len fra 1575 til 1578 og lagmann i nord fra 1587 til sin død i 1609. Siden mora døde mens Mandrup var spedbarn, vokste han opp på Bodøgaard hos lensinnehaveren av Nordlandene, Hartvig Bille.

Svoger til Schønnebøl var forgjengeren i embetet, lagmann Jørgen Henriksen Staur. Staurs embetsperiode strakte seg fra 1616 til 1647. Flere personer i nær slekt med Schønnebøl fulgte i hans embetsstilling mot slutten av 1600-tallet og et stykke utover 1700-tallet. Slik sett kan vi tale om et slags lagmannsaristokrati gjennom fem sammenhengende generasjoner. Retthistorikeren Hans Eyvind Næss har beskrevet lagmannsembete i Steigen i denne perioden som et 160-årig familieforetak (2014: 184-185).

Militær karrière

Schønnebøl fikk skolegang, først i Bergen og deretter i Århus, fram til 1620, før han gjorde militær karrière i det nyetablerte norske militærvesenet. Blant annet tjenestegjorde han både som major og kaptein i den dansk-norske hæren i Danmark-Norge fram til høsten 1629, under den første fasen av trettiårskrigen. I 1632 giftet han seg med Maren Jørgensdatter Staur (1606–1685) og bosatte seg delvis på Bertnes, en fri setegård i dagens Bodø, og delvis i Steigen, på den adelige setegården Skånland. Fra de sentrale myndigheter i København fikk han ekspektanse (ventebrev) på lagstolen i 1636. Samme år fikk han brev til å sette i gang gruvedrift ved Tårstad i Ofoten. I brevet tituleres han som viselagmann og major.

Under krigen mot Sverige, den såkalte Hannibalfeiden i 1643–1645, bar Schønnebøl ansvaret for utskrivning av soldater fra Nordland. Militære oppgaver fikk han dessuten i forbindelse med Karl Gustav-krigene, i perioden 1657–1660. Som representant fra nord og i kraft av sitt embete var Schønnebøl til stede ved kongehyllingen av Frederik III (1648–1670) i Christiania i august 1648. Han satt i embetet til han døde i Steigen 22. juni 1682.

Sivil karrière

Lagstol fra Steigen. Utstilt ved Universitetsbiblioteket i Bodø høsten 2014, Nord Universitet.
Lagstol fra Steigen av . Gjengitt med tillatelse

Kritikk av trolldomsprosessene

I Schønnebøls embetsperiode 1647–1682 ble minst 71 mennesker formelt anklaget for trolldomsvirksomhet i Finnmark. Som lagmann var Schønnebøl til stede under behandlingen av 23 slike saker. Han frifant 18 trolldomsmistenkte kvinner og ungjenter, en mann og ei kvinne fikk bot, ei ungjente, den 12 år gammel Mari Olsdatter, ble dømt til opphold på barne- og tukthuset Bergen. Utover disse trolldomssakene avsa Schønnebøl dessuten dødsdommer over to trollkvinner i 1656, trolig fordi kvinnene sto fast på sine tilståelser om grov trolldomskriminalitet.

Lagmannens aller første embetshandlinger gikk ut på å oppheve dommen over ei kvinne som var dømt som trollkvinne av underretten. Under lagtingssamling i Vardø 4. juni 1647 frikjente lagmannen Maren Jacobsdatter, som hadde vært holdt i fengsel på Vardøhus festning med bolt og jern i 16 uker. Dommen over Maren Jacobsdatter fra førsteinstansen ble opphevet og kjent ugyldig. Lagmannen slo fast at dommen var urettmessig og understreker at domsslutningen fra hjemtinget ikke skulle være Maren Jacobsdatter til hinder og skade på navn eller rykte.

Maren var bare anklaget av én person, noe som ikke var rettslig holdbart. Vedkommende hadde heller ikke vitnehabilitet fordi vitnet tidligere var dømt som kriminell, altså en «udedisk» person, ifølge Schønnebøl. I lagmannens dom fra 1647 framgår det at ingen «udediske» mennesker må stå til troende i sine beskyldninger. Som lovgrunnlag henviste lagmannen til Koldingske recess fra 1558, artikkel 18. Det er med andre ord to viktige prinsipper som legges til grunn for lagmannens avvisning av saken; at beskyldningene kom fra en straffedømt og at det forelå bare én anklage. Sorenskriveren i Finnmark ble ilagt bot for sin urettmessige dom, mens lagrettemennene ble forskånet for bot fordi de ikke visste bedre, som det heter i lagmannens dom.

Justismord

Slik fortsatte Schønnebøl med å frikjenne mistenkte trollfolk de gangene han kom nordover til Øst-Finnmark. I tillegg til å anvende dansk lovgivning avviste han tvilsomme rettsmidler, slik som vannprøven, ut fra argumentasjonen om at den ikke hadde noen lovhjemmel. Schønnebøl var den første rettsaktør i Norge som tok et systematisk oppgjør med rettspraksis i trolldomssaker. Hvis vi legger lagmannens lovhenvisninger og rettspraksis til grunn, kan vi hevde at mange av trolldomsprosessene som ble ført i Norge i løpet av 1600-tallet var å oppfatte som justismord også ut fra samtidens rettsnormer.

Fra 1647 og utover ble Schønnebøl en slags heksenes advokat i nord. Gjennom å stille svært strenge krav til vitnehabilitet representerte han en viss grad av rettssikkerhet overfor mistenkte nordnorske trollfolk. Han utnyttet de smutthullene datidens lovverk faktisk ga for rettsvern og brukte dem til å frikjenne mennesker for trolldomsanklager. «Ingen udediske mennesker skal stå til troende» får stå som hans juridiske motto. Schønnebøl fulgte konsekvent prinsippet om at tidligere dømte personer ikke skulle vitne mot andre. Med henvisning til gjeldende dansk og norsk lovgivning brukte han dette argumentet i trolldomsprosesser både i Nordland og Finnmark. Lagmannens rettspraksis er et uttrykk for at det midt under noen av de verste forfølgelsesbølgene eksisterte ulike syn på trolldommens realitet, og at momenter av tvil og skepsis var til stede.

Dersom Mandrup Pedersen Schønnebøl hadde reist på inspeksjonsrunde til Finnmark oftere enn han var pålagt (hvert tredje år), kunne mange menneskeliv vært spart. På den annen side: Dersom han ikke hadde grepet inn slik han faktisk gjorde mot forfølgelsen av trollfolk i Finnmark, ville en av de verste menneskeforfølgelsene i norsk historie sett enda verre ut. Og det skal framheves at Schønnebøls frikjennelse av trolldomsmistenkte jentebarn i Vardø sommeren 1663 gjør at norske trolldomssaker ikke omfatter brenning av små barn. Retthistorikeren Jørn Øyrehagen Sunde beskriver lagmann Mandrup Pedersen Schønnebøl som «ein pioner når det gjaldt å avvise gudsdom og tilståingar framkomne under tortur som bevis».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Falkanger, Aage Thor. Lagmann og lagting i Hålogaland gjennom 1000 år, Universitetsforlaget, Oslo 2007.
  • Gudbrandson, Terje. Fra Bodø i dansketida, Bodø Bygdeboknemd, Oslo 1974.
  • Hagen, Rune Blix. Ved porten til helvete. Trolldomsprosessene i Finnmark, Cappelen Damm, Oslo 2015.
  • Hagen, Rune Blix. «Ingen udediske mennesker skal stå til troende». Lagmannsdømming i nordnorske trolldomssaker 1647-1680, i Heimen Lokal og regional historie 2015; Volum 52.(2) s. 148-168.
  • Hasselberg, Kåre og Svein Tore Dahl. Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536-1700, Trondheim 1999.
  • Næss, Hans Eyvind. Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607-1797, Riksarkivarens skriftserie 42, Oslo 2014.
  • Sunde, Jørn Øyrehagen. Speculum legale – rettsspegelen. Ein introduksjon til den norske rettskulturen si historie i eit europeisk perspektiv, Fagbokforlaget, Bergen 2005.
  • Schøning, Jakob. Lagmennene i Nordland og Finnmark mellem omtr. 1200 og 1797, Håløygminne Hefte 4/1930, 1, 2 og 3-4/1931.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg