Malaysias samtidshistorie

Etter 22 år som landets statsminister overlot Mahathir Mohamad fra United Malays National Organisation (UMNO) statsministerstillingen i 2003 til Abdullah Ahmad Badawi. Badawi sikret et folkelig mandat ved parlamentsvalget i mars 2004, da han ledet Nasjonalfronten (BN) til den største valgseieren i landets 46-årige historie. Etter valget ble Badawi betraktet som ubestridt leder for det etnisk-malayiske folkeflertallet.

Malaysia opplevde i november 2007 de største regjeringsfiendtlige demonstrasjonene på åtte år. Anført av opposisjonslederen Anwar Ibrahim samlet titusener seg for å kreve endringer i valgloven. Anwar Ibrahim mente at gjeldende lov favoriserte i for høy grad det dominerende regjeringspartiet UMNO.

Valget på nytt underhus (Dewan Rakyat) i mars 2008 ble et tilbakeslag for regjeringskoalisjonen Nasjonalfronten (BN). Koalisjonen beholdt flertallet, men mistet flertallet på to tredjedeler som kreves for grunnlovsendringer. Statsminister Abdullah Badawis parti (UMNO) mistet en tredjedel av sine mandater og hadde etter valget 36 prosent av plassene i forsamlingen. UMNOs hegemoni i malaysisk politikk siden selvstendigheten i 1957, syntes dermed å være truet. Velgernes dom kom etter at Badawi åpenbart ikke hadde maktet å oppfylle valgløftene fra 2004, blant annet om sterkere lut mot korrupsjonen.

Valget ble derimot et løft for etniske partier som samler indiske og kinesiske velgere. Misnøyen hadde ulmet blant minoritetene på grunn av den omdiskuterte bumiputra-politikken, som etter deres mening gir det malayiske folkeflertallet ufortjente særfordeler i økonomi og næringsliv. Et av Badawi-regjeringens løfter var større åpenhet omkring forvaltningen. En større frihet for pressen til også å kritisere regjeringen som hadde vært positivt for demokratiet, kan også ha bidratt til opposisjonens framgang.

Etter langvarig press trådte Badawi tilbake i mars 2009 og overlot statsministerposten til tidligere forsvarsminister Najib Razak. Han var statsminister fram til 2018. Najib hadde gjort seg bemerket som forkjemper for malayenes særrettigheter i privat og offentlig sektor. Najib ble imidlertid i 2016 anklaget i en større korrupsjonssak.

Anklagene mot Najib Razak førte til at Mahathir Mohamad i 2016 meldte seg ut av UMNO og ble medlem av opposisjonspartiet Malaysian United Indigenous Party (BERSATU). Forut for valget på representanter til underhuset (Dewan Rakyat) i 2018 annonserte Mahathir Mohamad at han var statsministerkandidat for sentrumsvenstrepartiene. Han gjorde det også klart at dersom disse partiene fikk flertall og dannet ny regjering, ville han gå av som statsminister etter to år.

Etter dette valget ble Mahathir Mohamad statsminister for andre gang i 2018. I en alder av 92 år var han da verdens eldste regjeringssjef. Han trakk seg som statsminister i 2020 og ble etterfulgt av Myhyiddun Yassin fra BERSATU. Hans tid som regjeringssjef var preget av arbeidet med å få kontroll med koronapandemien. Yassin trakk seg som statsminister etter 17 måneder.

Dette førte til at i en overgangsperiode på vel et år fram til parlamentsvalget i november 2022 var Ismail Sabri Yaakob fra UMNO regjeringssjef.

Med støtte fra andre sentrum-venstrepartier ble Anwar Ibrahim statsminister fra The Alliance of Hope (PAKATAN HARAPAN) statsminister etter parlamentsvalget 19. november 2022. Han er også finansminister i regjeringen, som ble innsatt 24. november 2022. Statsminister Ibrahim har gjort det klart at «Malaysia må bli mer islamsk og konservativt». Det er blant annet blitt forbudt å bruke klokker merket med LHBT. Som et resultat av utviklingen på Gaza etter 7. oktober 2023, ble det fra 23. desember 2023 forbudt for skip som er registrert i Israel, å anløpe havner i Malaysia.