Lillehammerbunad

Bunaden ble opprinnelig lagd i rødt eller grønt ullstoff, med broderier i gult ullgarn. Fra slutten av 1950-tallet begynte en å lage den i blått eller svart også, med flere farger i broderiet. Det er brodert en brei bord nederst på stakken, foran og bak på livet. Motivene er stilistiske blomster og ranker.

Stakken er foldelagt og sydd fast til livet. Livet er djupt ringet og lukkes med skjulte hekter foran.

Det har blitt brukt ulike skjorter til bunaden. Til røde og grønne bunader brukes skjorte i gulbeige råsilke. Til blå og svarte bunader brukes hvit bomullsskjorte. Begge skjortetypene er i primærsnitt og er dekorert med nuperellekanter på halskrage og håndlinninger. Bomullsskjortene har rot i skjorter som ble brukt i Gudbrandsdalen, og tradisjonelt ble skjortekragene brettet ned i den tida da de ble brukt til livkjolene der.

Lomma lages i samme stoff som livkjolen, og er dekorert med et broderimotiv foran. Den henges i overgangen mellom stakk og liv, og har metallås med krok.

Det hører lue til bunaden, lagd i samme stoff og med samme broderi som resten av bunaden. Lua har utgangspunkt i de såkalte pulluene som ble brukt mange steder i landet rundt 1800, også i Gudbrandsdalen. Lua er imidlertid ikke kopiert etter ei gammel lue.

Som ytterplagg brukes ei trøye med samme fasong som trøyene til de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen, men til denne bunaden lages trøya i samme materialer som livkjolen. Det brukes svarte strømper.

Det er ikke lagd eget sølv til bunaden. En velger blant de ulike typene som fins i handelen. Det er vanlig å bruke ei til to søljer i skjorta, samt mansjettknapper. Veskelåsen kan variere i metalltype og utforming etter hva som til enhver tid er i handelen.