Lillehammerbunad

Bunaden er skapt av kunstmaleren Alf Lundeby, og mønsteret er fritt komponert.

Lillehammerbunad
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Lillehammerbunad er en bunad knyttet til Lillerhammer. Kunstmaleren Alf Lundeby fra Våler i Solør komponerte broderiet til denne bunaden i andre halvdel av 1930-tallet. Han hadde ­tidligere tegnet mønsteret til den såkalte Lundebydrakta, og disse to bunadene ble forhandlet av samme firma på Lillehammer. Bunaden er en fri komposisjon uten direkte rot i folkedraktskikken.

Fasongen på bunaden er en såkalt livkjole, med utgangspunkt i de tradisjonelle livkjolene i Gudbrandsdalen. Det ble svært populært å skape bunader med denne fasongen på 1930-tallet, og fortsatt er det mange som forbinder nettopp dette med norske bunader.

Det var broderiforretningen Thekla Julins eftf. som produserte bunaden, fra den ble komponert og til forretningen ble nedlagt. En periode var bunaden ute av produksjon, men i dag forhandles den av Husfliden Lillehammer.

Ettersom bunaden knyttes geografisk til Gudbrandsdalen, og dette området har hatt en folkedraktskikk der broderte stakker til en viss grad har blitt brukt til slike livkjoler, er det riktig å si at buna­den har litt rot i folkedraktskikken. Men broderte stakker var ikke utbredt i den perioden da livkjolene ble brukt, i motsetning til damaskstakker, trykte stakker, og ikke minst de stripete stakkene. Dessuten har bunaden samme broderi på alle draktdeler, noe en ikke kjenner fra folkedraktskikken. En kan derfor si at det like mye var idealet om ullgarnsbroderiet på ullstoff som bærende element i bunadene tidlig på 1900-tallet som var bakgrunn for bunaden.

Bunaden har hele tida blitt lagd i både barnestørrelser og voksenstørrelser, og barnebunaden har mindre buketter av blomstermotivet.

Draktdeler

Lillehammerbunad
Av /Norsk bunadleksikon.

Livkjole

Bunaden ble opprinnelig lagd i rødt eller grønt ullstoff, med broderier i gult ullgarn. Fra slutten av 1950-tallet begynte en å lage den i blått eller svart også, med flere farger i broderiet. Det er brodert en brei bord nederst på stakken, foran og bak på livet. Motivene er stilistiske blomster og ranker.

Stakken er foldelagt og sydd fast til livet. Livet er djupt ringet og lukkes med skjulte hekter foran.

Skjorte

Det har blitt brukt ulike skjorter til bunaden. Til røde og grønne bunader brukes skjorte i gulbeige råsilke. Til blå og svarte bunader brukes hvit bomullsskjorte. Begge skjortetypene er i primærsnitt og er dekorert med nuperellekanter på halskrage og håndlinninger. Bomullsskjortene har rot i skjorter som ble brukt i Gudbrandsdalen, og tradisjonelt ble skjortekragene brettet ned i den tida da de ble brukt til livkjolene der.

Løslomme

Lomma lages i samme stoff som livkjolen, og er dekorert med et broderimotiv foran. Den henges i overgangen mellom stakk og liv, og har metallås med krok.

Hodeplagg

Det hører lue til bunaden, lagd i samme stoff og med samme broderi som resten av bunaden. Lua har utgangspunkt i de såkalte pulluene som ble brukt mange steder i landet rundt 1800, også i Gudbrandsdalen. Lua er imidlertid ikke kopiert etter ei gammel lue.

Ytterplagg og strømper

Som ytterplagg brukes ei trøye med samme fasong som trøyene til de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen, men til denne bunaden lages trøya i samme materialer som livkjolen. Det brukes svarte strømper.

Metall

Det er ikke lagd eget sølv til bunaden. En velger blant de ulike typene som fins i handelen. Det er vanlig å bruke ei til to søljer i skjorta, samt mansjettknapper. Veskelåsen kan variere i metalltype og utforming etter hva som til enhver tid er i handelen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg