Lundeby damebunad. Av Heimen Husfliden. Begrenset gjenbruk

Lundebydrakt

Bunadbroderi komponert av Alf Lundeby

Av Eva Brænd/Norsk bunadleksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Lundebydrakt er en bunad komponert av kunstmaleren Alf Lundeby. Den forhandles i dag både på Kongsvinger, i Oslo, Lillehammer og på Gjøvik. Bunaden blir regnet for å høre hjemme både i Vest-Oppland og Solør-Odal.

Faktaboks

Draktområde: Solør og Odal, Hedmark
Bunadskategori: Kategori 5

Alf Lundeby hadde røttene sine i Våler i Solør. Han var kunstmaler, men også bunadskaper. Til femtiårsdagen til ei venninne på Lillehammer lagde han en bunad som presang. Bunaden hadde fasong som en livkjole slik en kjenner den fra folkedraktene flere steder på Østlandet på 1800-tallet – og broderi med stilisert blomstermotiv, slik folkedraktene i Gudbrandsdalen hadde det på slutten av 1700-tallet. Bunaden var komponert rundt 1930, og selv om det kanskje aldri var Alf Lundebys mening at bunaden skulle komme i produksjon, ble det snart en populær bunad – både i Solør-Odal og i Oppland.

Bunaden ble lagd i blått eller svart ullstoff, men under andre verdenskrig var det dårlig tilgang på farget ullstoff, og som en kriseløsning broderte en på ufarget hvitt ullstoff. Dette gjaldt flere bunader, som for eksempel Grafferbunaden fra Gudbrandsdalen. Når det gjelder Lundebybunaden, har en i nyere tid tatt opp igjen produksjonen av hvite bunader. I og med at bunaden er skapt av en kunstner, med inspirasjon fra folkedrakter i et nabodistrikt, har bunaden ingenting felles med hvordan folkedraktene i Solør-Odal eller Vest-Oppland så ut.

En bunad som har vært i bruk fra 1930-tallet og til i dag, og som ikke bygger på tradisjonell draktskikk, blir av mange regnet for å ha en friere stilling enn andre bunader. De fleste brukerne har valgt bunaden ut fra personlig smak, og bruker den som alternativ til annen festkjole. I tillegg ligger det for mange sterk betydning i at de har brodert bunaden selv, eller kjenner han eller hun som har brodert bunaden.

Draktdeler

Livkjole

Livkjolen lages i svart, blått eller hvitt klede. Livet er ettersittende og har lukking med skjulte hekter framme. Stakken er foldelagt, med brei midtfold og motfolder bak. Både stakk og liv har rokokkoinspirert broderi med stilisert blomstermotiv i to sjatteringer av lyserødt, grønt og gult. Nederst på stakken er det et gittermotiv som slynger seg som en bord. Broderiet er likt på den svarte og den blå varianten, mens den hvite har litt avvikende farger.

Skjorte

Det er ikke utarbeidet egen skjorte til bunaden. Mange bruker ei hvit bomullsskjorte med nuperellekant på halslinninger og ermelinninger. Skjorta er rynket i halsåpningen og har splitt framme. Til den hvite varianten brukes det som alternativ ei ecrufarget skjorte i råsilke.

Hodeplagg

Lua er ei pullue med halvmåneformet bakstykke og glatt pannestykke. Lua har samme broderi som livkjolen, og er rynket med løpegang og strikk i nakken.

Lomme

Løslomma har samme broderi som livkjolen og lås i messing eller sølv. Fasongen er inspirert av broderte lommer fra 1800-tallet i Gudbrandsdalen.

Trøye

Det blir brukt ei trøye med samme fasong som noen av de broderte bunadene i Gudbrandsdalen.

Strømper

Det er ikke utarbeidet egne strømper til bunaden. Mange bruker tette svarte strømper til den svarte bunaden, svarte eller grå til den blå, og hvite til den hvite.

Metall

Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden, men mange bruker søljer som er lagd i stil med søljer produsert hos David Andersen og Tostrup i Oslo tidlig på 1900-tallet. Fellesnevneren er at de er masseprodusert, støpt som imitasjoner av filigranssølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bunader fra Hedmark

Barbro Storlien