Kvinnebunad fra Valdres – den «gamle» valdresbunaden

Kvinnebunad fra Valdres
Av /Norsk bunadleksikon.

En av de første broderte bunadene fra Valdres som ble lagd. Den hadde liv med skjøter og ikke broderi på stakken.

Kvinnebunad fra Valdres – den «gamle» valdresbunaden
Av /Bunad- og folkedraktrådet.

Bunaden ble raskt populær, og at den ble brukt som kostyme i stumfilmen «Kristine Valdresdatter», kan også ha spilt ei rolle. «Kristine Valdresdatter» var Norges siste stumfilm, den ble regissert av Rasmus Breistein og var basert på Hans Andersen Foss’ roman Kristine: En fortælling fra Valdres. Filmen hadde premiere i desember 1930.

Kristine Valdresdatter
Av .

Artikkelstart

Den «gamle» Valdresbunaden ble skapt i 1914 som et samarbeid mellom Aksel Waldemar og Anna Johannesen i Heimen, og Hulda Garborg. Bunaden fikk svært stor betydning for hvordan idealet for norske bunader skulle være, med ullgarnsbroderi på ullstoff.

Førsteutkastet og de tidlige utgavene av bunaden så noe annerledes ut enn bunaden gjør i dag. Hulda Garborg hadde sett noen skjøteliv i Valdres tidlig på 1900-tallet, og ønsket å ta utgangspunkt i dem. Men som hun skriver i boka «Norsk Klædebunad» i 1917, så falt ikke denne fasongen i god jord hos valdresjentene. Bunaden ble derfor omarbeidet til det Hulda kaller «vanleg ­Livkjole». Og nettopp et slikt livkjolesnitt skulle danne mønster for svært mange bunader utover på 1900-tallet.

Idealene som Hulda Garborg sto for i bunadarbeidet, var at en skulle bringe videre det beste av gammel prydsøm i de nye bunadene. Hun var godt kjent med at det fantes særegne folkedrakter i mange området, også i Valdres. I boka «Norsk Klædebunad» skriver hun både om akvarellene som viser bringedukdrakta fra Øvre Valdres, og om at hun har sett rutete livkjoler fra området. Imidlertid er det ikke dette materialet hun syns passer til å skape bunad av, og hun hevder at valdreskvinnene heller ikke finner de gamle modellene «tidhøvelege».

Til broderiet på bunaden blir derfor utgangspunktet ei silkebrodert lue i brun fløyel, og et sjal i ubleiket lerret. Broderiene blir tegnet ut og omformet, og plassert på de ulike delene av bunaden.

Hulda Garborg tok til orde for at bunaden skulle lages i gråbrunt eller blått, men i dag produseres den i svart eller blått ullstoff. Etter Hulda og ­Heimens tegninger var det meint at stakken skulle være uten broderi, mens en skulle ha et brodert forkle utenpå. Slik var den de første åra, men i dag er stakken brodert og brukes uten forkle. Løslomma har kommet til etter hvert, og det samme gjelder stølebeltet.

Bunaden ble raskt populær, og at den ble brukt som kostyme i filmen «Kristine Valdresdotter», kan også ha spilt ei rolle.

Draktdeler

Livkjole

Bunaden lages i svart eller blått ullstoff. Stakken er foldelagt med brei midtfold og resten av vidda fordelt i folder bakover slik at de møtes midt bak. Nederst på stakken er det brodert en bord med mønster fra den gamle fløyelslua og det gamle sjalet.

Livet har i dag rundere ringing foran enn tegningene fra den tidlige modellen viser. Det er brodert på både framstykker og rygg, med samme mønster som på stakken. Foran lukkes livet med skjulte hekter.

Skjorte

Det ble lagd skjorter i bomull eller lin til bunaden. Allerede i utgangspunktet ble det lagd skjorter med alternativt hvit eller kulørt søm. Til den kulørte sømmen tok en utgangspunkt i en bevart skjorte­kvarde som skulle stamme fra Bagn. Seinere undersøkelser viser at det ikke er belegg for kulørt skjortebroderi i Valdres, og at den gamle kvarden nok har kommet fra et annet område. Den var brodert med bomullsgarn i flere farger, på linstoff. Det geometriske mønsteret brukes på hals­krage og håndlinninger. Som alternativ brukes nå skjorte med ulike geometriske mønstre i hvitsøm. Trådtunger brukes også som kanting.

Hodeplagg

Lua som var utgangspunkt for broderiet, var i brun fløyel med silkebroderi. Til bunaden har lua hele tida blitt lagd i samme stoff som liv­kjolen, med ullgarnsbroderi. Fasongen på lua er som ei tradisjonell lue, såkalt kjakaluve, og både den gamle lua og bunadlua har broderi på pull og framstykke. Pullen er tilnærmet firkantet, og sydd glatt til et rektangulært pannestykke som går ut i to ­flipper ved ørene. Lua festes med knyteband under haka.

Løslomme

Det er lagd ei lomme til bunaden i samme stoff som livkjolen, med et element av broderiet på framsida. Lomma henges i livlinja. Den har sølvfarget lås og krok; typene har variert etter hva som fins i handelen.

Ytterplagg

Det er lansert både trøye og kep til bunaden, og disse plaggene er felles for denne og den andre broderte Valdresbunaden. De lages i samme stoff som bunaden.

Bunadtrøya har utgangspunkt i ei gammel pipefoldetrøye fra Kvien i Vang, men skiller seg nokså mye fra denne. Den nye har ettersittende bol og vide ermer, som er tett foldelagt ved skuldrene og avsluttes med linning ved håndleddene. Fra livlinja er det sydd på ei kappe som er glatt foran og tett foldelagt bak. Trøya lukkes med skjulte hekter eller knapper i sølv eller tinn.

Kepen lages enten så sid som stakken eller trekvart sid.

Understakk og strømper

Det er ikke lagd noen egen understakk, men det anbefales å bruke en i et stødig materiale som gir vidde til stakken. Det ­brukes svarte strømper.

Metall

Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden, men Valdres er rikt på sølvtradisjoner, og en bruker av de ulike modellene som fins i handelen. Det vanlige er ei til to søljer og mansjettknapper i skjorta. I tillegg har noen begynt å bruke et stølebelte med sølvstøler til bunaden. Lommelåsen er i sølvfarget metall, mens knappene i trøya er i sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg