Den «gamle» Valdresbunaden ble skapt i 1914 som et samarbeid mellom Aksel Waldemar og Anna Johannesen i Heimen, og Hulda Garborg. Bunaden fikk svært stor betydning for hvordan idealet for norske bunader skulle være, med ullgarnsbroderi på ullstoff.
Faktaboks
Førsteutkastet og de tidlige utgavene av bunaden så noe annerledes ut enn bunaden gjør i dag. Hulda Garborg hadde sett noen skjøteliv i Valdres tidlig på 1900-tallet, og ønsket å ta utgangspunkt i dem. Men som hun skriver i boka «Norsk Klædebunad» i 1917, så falt ikke denne fasongen i god jord hos valdresjentene. Bunaden ble derfor omarbeidet til det Hulda kaller «vanleg Livkjole». Og nettopp et slikt livkjolesnitt skulle danne mønster for svært mange bunader utover på 1900-tallet.
Idealene som Hulda Garborg sto for i bunadarbeidet, var at en skulle bringe videre det beste av gammel prydsøm i de nye bunadene. Hun var godt kjent med at det fantes særegne folkedrakter i mange området, også i Valdres. I boka «Norsk Klædebunad» skriver hun både om akvarellene som viser bringedukdrakta fra Øvre Valdres, og om at hun har sett rutete livkjoler fra området. Imidlertid er det ikke dette materialet hun syns passer til å skape bunad av, og hun hevder at valdreskvinnene heller ikke finner de gamle modellene «tidhøvelege».
Til broderiet på bunaden blir derfor utgangspunktet ei silkebrodert lue i brun fløyel, og et sjal i ubleiket lerret. Broderiene blir tegnet ut og omformet, og plassert på de ulike delene av bunaden.
Hulda Garborg tok til orde for at bunaden skulle lages i gråbrunt eller blått, men i dag produseres den i svart eller blått ullstoff. Etter Hulda og Heimens tegninger var det meint at stakken skulle være uten broderi, mens en skulle ha et brodert forkle utenpå. Slik var den de første åra, men i dag er stakken brodert og brukes uten forkle. Løslomma har kommet til etter hvert, og det samme gjelder stølebeltet.
Bunaden ble raskt populær, og at den ble brukt som kostyme i filmen «Kristine Valdresdotter», kan også ha spilt ei rolle.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.