Landingsdrakt
/Norsk bunadleksikon.

Landingsdrakt er en bunad som er komponert med utgangspunkt i broderte sjal fra Hadeland, og broderiet er overført til lue, liv, skjorte og forkle. Bunaden ble lagd allerede i 1927, men den ble først standardisert og gjort ferdig i 1980.

Faktaboks

Fasongen på bunaden har mest felles med livkjolen som Hulda Garborg skapte med utgangspunkt i klær fra Hallingdal. Etter hvert som hun forlenget livet på bunaden sin, og de bunadene som ble lagd etter mal fra den fikk enda lengre liv, ble fasongen nokså lik den som Landingsdrakta har. Det har vært brukt livkjoler på flatbygdene på Østlandet også, men de har som regel hatt en annen fasong.

Draktdeler

Livkjole med forkle

Livet er skrått i framkant, slik at det møtes nederst, der det er sydd fast til stakken. På framstykkene er det brodert et blomstermotiv i flere farger. Utgangspunktet for broderiet er de såkalte kastene som det fins en del av i området. Dette er tynne, hvite sjal med tambursøm, hvitt på hvitt.

Livkjolen lages i mørkeblått ullstoff, og stakken er lagt med brei midtfold og folder bakover.

Forkleet er sydd fast til livkjolen og har samme foldelegging som stakken. Mens stakken er ubrodert, har forkleet det samme broderimotivet som livet på hver side nederst, med en del av hovedmotivet formet som en bord langs kanten nederst.

Skjorte

Det hører hvit skjorte i lin eller bomull til bunaden. Den har samme type broderimotiv på halskrage og håndlinninger som livkjolen har. Men på skjorta er broderiet utført i hvitsøm.

Hodeplagg

Det er lagd ei lue som hodeplagg til bunaden, i samme stoff som livkjolen. Det er ei pullue med inspirasjon fra de tradisjonelle honnluene, som var i bruk i distriktet i andre del av 1800-tallet. De gamle luene var som oftest i silke, og ble utstyrt med blonde under. Slike luer er kopiert til den rekonstruerte kvinnebunaden fra Hadeland. Dette er luer med nær kvadratisk pull, sydd glatt til et rektangulært pannestykke, og de har knyteband til å feste under haka.

Til Landingsdrakta har lua fått brodert elementer av det samme blomstermotivet som på livkjolen, både på pullen og framstykket. Bunadlua har også knyteband i svart silke, men det er bestemt at de ikke skal knytes, men henge ned.

Understakk og strømper

Det er ikke bestemt noe om understakk til bunaden, men det brukes tette svarte strømper.

Metall

Opprinnelig var det ikke lansert noe eget sølv til bunaden, men etter hvert dannet det seg et mønster av hva som var vanlig å bruke. Det brukes ei stjerneformet sølje i halsen på skjorta og ei større rund sølje under, såkalt rosesølje, og ei firkantet spenne i livet på livkjolen. I tillegg brukes mansjettknapper i skjorta. Sølvet har ikke rot i lokalpreget sølv fra området, men har litt til felles med sølvet i Valdres og deler av Buskerud.

Landingsdrakt fra Heimen Husflid

Heimen leverer også Landingsdrakta fra slutten av 1920-tallet. Snittet er det samme som drakta til Husfliden på Gjøvik, men broderiet og fargene er forskjellig. Drakta er i mørkeblått Karitøy som er en lett toskaftkvalitet, med broderi på liv, forkle og lue brodert med ullgarn i to farger burgunder og grønt i kjedesøm, og lingarn i fargene gul, blå og grønn til grunnsøm og knuter.

Det brukes hvit linskjorte med rynket hals og nedbrettet krage. Samme broderi som til Vest-Oppland-bunaden. Svarte strømper. Det er ikke laget eget sølv til bunaden, men det brukes to søljer på skjorta og ermeknapper. Mange bruker også en spenne nede ved den skjulte lukkinga i livet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg