Libanon var fønikernes hjemland i det første årtusen f.Kr., da Tripoli ble grunnlagt. Det finnes en rekke ulike funnsteder fra neolittisk tid, bronsealder, fra gresk-romersk tid og kristne og islamske perioder. Arkeologiske utgravninger startet på 1800-tallet i Baalbek, Sayda og Tyros (nåv. Sur); franske arkeologer startet utgravninger i Byblos i 1920-årene. Det islamske funnstedet i Anjar ble utforsket fra 1950-årene. Landet har flere bemerkelsesverdige korsfarerborger, bl.a. Beaufortborgen nær Tyros og i Byblos; fra osmansk tid emirens palasser ved Libanon-fjellene og palasset ved Bayt al-din fra tidlig på 1800-tallet. Mange kunstgjenstander ble på 1800-tallet ført ut av landet, bl.a. til Louvre og til Istanbul. Under borgerkrigen ble noen funnsteder ødelagt, dessuten ble fønikiske og gresk-romerske kunstgjenstander ulovlig ført ut av landet. Det nasjonale arkeologiske museum i Beirut, grunnlagt i 1919, inneholder viktige fønikiske, egyptiske og romerske kunstgjenstander, likeledes det amerikanske universitetets arkeologiske samling i Beirut, som ble ranet tidlig i 1990-årene.

På slutten av 1800-tallet var Beirut en liten by med villaer i sandstein med rød takstein, bygd i to eller tre etasjer. Fasadene kunne være kunstferdige med dekorative trapper og balkonger. Byen vokste hurtig på 1900-tallet og nye bygninger ble reist i betong. Beirut ble utsatt for store ødeleggelser fra 1970-årene og inn i 1990-årene, likeledes Tripoli og Sayda.

Libanons nære forbindelse med vestlige land og kristen misjon fikk betydning for landets billedkunst. Kristne religiøse motiver og portretter av geistlige ble vanlig tidlig på 1800-tallet. En egen skole for libanesisk marinemaleri utviklet seg, inspirert av tyrkiske soldatmaleres kunst i Istanbul. Maleren og dikteren Khalil Jibran (1883–1931), utdannet i Paris og senere bosatt i New York, tegnet bl.a. portretter og akt.

Etter den første verdenskrig malte en rekke libanesiske kunstnere bilder med særegne motiver fra landsbyer og fjell-landskaper, etter 1945 var inspirasjonskildene Libanons historie, folk og kultur samt arabisk kalligrafi. Andre kunstnere fulgte internasjonale retninger som ekspresjonisme, surrealisme og abstrakt kunst. I 1960-årene var Beirut et dynamisk kunstsenter, men ved utbruddet av borgerkrigen i 1975 forlot en rekke kunstnere landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.