Faktaboks

Kristin Sverresdatter

Kristina Sverresdatter, Kristin Sverresdotter, norrønt Sverrisdóttir

Født
1190
Død
1213
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Virke
Kongsdatter og kongehustru
Familie

Foreldre: Kong Sverre Sigurdsson (1151?–1202) og dronning Margrete Eriksdatter (ca. 1155–1209).

Gift 1209 med baglerkongen Filippus Simonsson (død 1217).

Halvsøster av kong Håkon 3. Sverresson (før 1185–1204).

Kristin Sverresdatter var en norsk prinsesse, datter av Sverre Sigurdsson og dronning Margrete.

Som datter av kong Sverre og hans svenske dronning ser det ut til at Kristin mente hun var eslet til en stor fremtid. I 1208 ble hun festet bort til baglerkongen Filippus Simonsson som et ledd i forliket og riksdelingen mellom birkebeinere og baglere (Kvitsøyforliket). Ifølge kildene var hun lite fornøyd med festermålet, men søkte etter alt å dømme å gjøre det beste ut av situasjonen. Paret giftet seg i 1209. Kristin døde i barsel i 1213.

Bakgrunn

Kristin ble trolig født en gang i de første årene etter 1185, da faren, kong Sverre, ektet moren Margrete, som var datter av den svenske kongen Erik den hellige. Kristin dukker først opp i kildene etter Sverres død i 1202, da dronning Margrete dro øst til Viken med henne og sin svenske søsterdatter, fru Kristin Nilsdotter, og aktet seg videre til Sverige. Ved birkebeinerhirden fant de det ikke rådelig at kongsdatteren skulle forlate landet; de var åpenbart redd for at hun kunne bli brukt av motstandere i borgerkrigene mellom baglere og birkebeinere. Følgelig ble hun hentet i Oslo og mot morens protester ført til halvbroren, kong Håkon Sverresson, i Bergen, der hun ble vel mottatt.

Fremstilling i sagaene

Birkebeinertradisjonen i Sverres saga og Bǫglunga sǫgur er fiendtlig innstilt til de svenske kvinnene dronning Margrete og Kristin Nilsdotter. Tradisjonen i sagaene mistenker Margrete for å ha stått bak kong Håkon Sverressons død nyttårsdag 1204 (ved forgiftning), og den beskylder Kristin Nilsdotter (som senere ble gift med jarlen Håkon Galen) for å ha spilt en tilsvarende rolle ved barnekongen Guttorm Sigurdssons død senere samme år. Denne tendensen i birkebeinertradisjonen smitter også over på jomfru Kristin Sverresdatter. Hun blir fremstilt som lojal mot moren og storaktig som henne.

Ekteskap med Filippus

Kristin møtte første gang sin tilkommende ektemann, baglerkongen Filippus Simonsson, sommeren 1207. Da gav han henne leide ut av borgen i Bergen før den ble overgitt til baglerne, og tok seg personlig av henne. Da Oslo-biskopen Nikolaus Arnesson, morbror til Filippus, senere begynte å arbeide for fred og riksdeling mellom birkebeinere og baglere, var det et sentralt punkt i forhandlingene at Filippus skulle få jomfru Kristin til ekte. Ved forliket i Kvitsøy i 1208 ble hun da også festet bort til Filippus. Som ledd i forliket fikk Filippus under seg Opplandene og Viken mellom Svinesund og Rygjarbit, men han ble nektet kongsnavn av birkebeinerne.

Bǫglunga sǫgur fremstiller i utgangspunktet Kristins holdning til ekteskap med Filippus som negativ. Hun mente seg født til bedre gifte enn en mann som verken var av kongsætt eller ble anerkjent som konge av birkebeinerne. Ekteskapet kom likevel i stand i 1209. Filippus fortsatte å kalle seg konge over sin del av riket, og Kristin gjorde sikkert det meste ut av sin stilling som hans ektemake, selv om hun i birkebeinernes øyne ikke var dronning. Hun var neppe tilbakeholden med å bruke sin byrd til å høyne Filippus’ og sin egen status. Det ville være underlig om det ikke i deres krets var ambisjoner om rikskongemakt for Filippus eller en eventuell sønn av ham og Kristin. Til bryllupet deres i Oslo i 1209 ble enkedronning Margrete hentet fra Sverige. Kristin understrekte sin avstamning fra Sverre da hun i 1210 tok vel imot og anerkjente en Erling som kom fra Færøyene og utgav seg for Sverres sønn.

Etter noen års ekteskap ble Kristin med barn, men døde i barselseng i 1213. Barnet skal ha levd en stund før det døde. Filippus tok vitner på dette og fikk det lyst på tinget i et forsøk på å beholde arvegodset etter Kristin gjennom bakarv (arv etter barnet). Det er ukjent om han lyktes med dette.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Halvdan Koht: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938
  • Knut Helle: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Islandske Annaler
  • Soga om birkebeinar og baglar, utgitt av Hallvard Magerøy, Norrøne tekster 5, 2 bind, 1988
  • Sverres saga

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg