Håkon Galen var en norsk jarl og birkebeiner. Tilnavnet «Galen» tyder på at han – i alle fall av sine motstandere – ble betraktet som vill og ubehersket.

Håkon var sønn av Cecilia, som var datter av kong Sigurd Munn, og av Folkvid, som var lagmann i Värmland. Håkons morbror var kong Sverre Sigurdsson, og Håkon spilte en rolle i kampene mot baglerne.

I 1204 fikk Håkon jarletittel som formynder og riksstyrer for barnekongen Guttorm Sigurdsson, som døde samme år. Håkons mor Cecilia ble senere gift med Bård Guttormsson på Rein, og deres sønn Inge Bårdsson ble valgt til konge etter Guttorms død. Håkon var den gangen på tale som kongsemne, men da Inge ble valgt, fikk halvbroren Håkon halvparten av kongens inntekter og ble fører for hæren. I 1206 vant han en stor seier over baglerne ved Bergen.

Håkon Galen var far til Knut Håkonsson, som senere ble kongsemne for opprørsflokken ribbungene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.