festefolk

Et mangletre var en typisk festegave. Dette eksemplaret ble laget i 1864 av Haagen Sæther i Rissa til hans tilkommende kone, Ingeborg Anna. De giftet seg i 1866.
Mangletre

Festefolk, henholdsvis festemann og festemøy, ble tidligere brukt om forlovede. Ordet står i nær forbindelse med rettsreglene i eldre tider, da det forut for ekteskap vanligvis måtte gå en høytidelig handling, trolovelse eller ja-ord, slik at det oppstod vitnefast plikt for begge parter til å inngå ekteskap. Først mot slutten av 1700-tallet ble det tillatt å inngå ekteskap uten at man var forlovet.

Faktaboks

Etymologi
av ‘feste’, ‘gjøre fast’

Ved forlovelsen, kalt festemål, utvekslet festefolkene gjerne festegaver. Festemålet ble vanligvis markert med gjestebud i festemøyas hjem, såkalt festeøl.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Steward, Linda (1996). Bryllup i Norge. Om bondebryllup og dagens bryllupsfeiring. Teknologisk Forlag.
  • Hodne, Bjarne, Hodne, Ørnulf, Grambo, Ronald (1985). Der stod seg et bryllup. Ekteskapet i Norge gjennom tidene. J. W. Cappelens Forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg