Kenyas utenrikspolitikk

Artikkelstart

Tradisjonelt har Kenyas utenrikspolitikk vært sentrert omkring forholdet til nabolandene Tanzania og Uganda, samt pleie av de nære bilaterale forbindelsene med Storbritannia og USA. Regionalt har Kenya, blant annet på grunn av sin relativt moderne og allsidige økonomi, spilt en sentral rolle. President Daniel arap Moi innledet en mer aktiv kontakt med omverdenen enn Jomo Kenyatta, senere videreført av begge presidentene Mwai Kibaki og Uhuru Kenyatta. Med sitt naboskap til Somalia og Sudan har Kenya vært en viktig arena for megling i konfliktene der.

Kenyas rolle i kampen mot terror

I 1998 ble den amerikanske ambassaden i Nairobi bombet, med 213 døde og om lag 4000 sårede som følge, og i 2013 ble kjøpesenteret Westgate angrepet av den islamistiske gruppen al-Shabaab der 71 døde og 200 ble skadet. I den internasjonale kampen mot terror har Kenya fått vesentlig betydning, ikke minst grunnet frykten for at Afrikas Horn skal bli utgangspunkt for internasjonal terrorisme.

Forholdet til Tanzania og Uganda

Kenya, Tanzania og Uganda samarbeider særlig tett, mye grunnet felles britisk koloniarv med samordnet infrastruktur under britisk administrasjon. Frem til 1977 inngikk de tre statene i den økonomiske samarbeidsorganisasjonen Det østafrikanske fellesskap (EAC), som det året gikk i oppløsning på grunn av motsetninger mellom medlemslandene og deres ledere. EAC gjenoppsto i utvidet stand i 2000.

I dag er Burundi, Kenya Rwanda, Sør-Sudan, Tanzania og Uganda medlemmer av EAC, hvis hovedkvarter ligget i Arusha, Tanzania. Det er et uttrykt mål at den nåværende organisasjonen skal videreføres og danne en politisk føderasjon med en felles valuta. I 2010 lanserte EAC et fellesmarked for varer, tjenester og kapital innenfor regionen. EAC anses som en av de mest effektive mekanismene for regional integrasjon i Afrika. Kenya er et viktig transittland for utenrikshandelen til Uganda, Rwanda og Burundi samt det østlige Kongo, og EAC er dermed avhengig av stabilitet i Kenya. For øvrig er Kenya medlem av både Common Market for Eastern and Southern Africa (COMESA) og Intergovernmental Authority on Development (IGAD).

Tanzania distanserte seg fra Uganda under ledelse av den selvutnevnte presidenten Idi Amin etter at han i 1971 tok makten ved et militærkupp, mens Kenya stilte seg nøytralt. Dermed ble Kenyas relasjoner til Tanzania etter hvert dårligere, særlig etter sistnevntes invasjon av Uganda i 1979. Grensen mellom Kenya og Tanzania var stengt fra 1977 til 1983.

Kenyanske myndigheter beskyldte i 1990-årene Uganda for å gi tilhold til motstandsgrupper som rettet aksjoner mot Kenya. Tidligere hadde Uganda beskyldt Kenya for å støtte grupper som motarbeidet den ugandiske regjeringen. I 1988–1989 ble ugandiske hærenheter beskyldt for å ha gått over grensen til Kenya, og i 1989 ble Uganda beskyldt for å ha bombet en landsby nordvest i Kenya. Da Daniel arap Moi besøkte Uganda i 1993, var dette det første statsbesøk av en kenyansk president. Også utviklingen i Rwanda i 1990-årene bidro til å svekke Kenyas forhold til Uganda, som støttet bevegelsen som i 1994 grep makten i Rwanda etter en borgerkrig. Etter folkemordet i Rwanda motsatte Kenya seg lenge å utlevere mistenkte krigsforbrytere.

Forholdet til Somalia

Kenyas forhold til Somalia har tradisjonelt vært dårlig, fordi Somalia har gjort krav på nordlige deler av Kenya som har en overveiende somalisktalende befolkning. Men dette kravet ble oppgitt i 1980-årene. Flere hundre tusen somaliske flyktninger søkte tilflukt i Kenya under borgerkrigen i 1990-årene, og det kom til væpnede sammenstøt mellom kenyanske og somaliske styrker på grensen. I dag befinner det seg over 200 000 flyktninger i et leirkompleks under navnet Dabaab som administreres av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) med økonomiske støtte fra donorer. Fredsforhandlinger om Somalia ble holdt i Kenya tidlig på 2000-tallet, og en ny somalisk nasjonalforsamling møttes i Kenya.

Kenyas rolle i konflikter

Kenya var også vertskap for en rekke forsøk på å fremforhandle fred i Sudan, som resulterte i en fredsavtale om Sør-Sudan i 2004. Kenya har også vært aktiv som megler i flere afrikanske konflikter, blant annet i Burundi, Mosambik og Somalia. Kenya avviste påstander fra Etiopia om at oromo-opprørere skulle ha fått tilhold på kenyansk side av grensen. I 1999 sendte Kenya tropper til FNs fredsoperasjon i Sierra Leone. Kenya har deltatt i en rekke fredsbevarende operasjoner under FN, samt den fredsbevarende styrken i Somalia under ledelse av Den afrikanske union: African Union Mission in Somalia (ANISOM).

Internasjonal politikk

Kenyas utsending til FN har medvirket til å utforme og sikre tilslutning for de såkalte Sustainable Development Goals (SDG), kalt FNs bærekraftmål på norsk. Videre har Kenya besluttet å oppfylle sine nasjonale forpliktelser i henhold til Parisavtalen om reduksjon av klimagasser.

Det politiske presset fra sentrale bistandsytere og allierte som Storbritannia og USA, har i en viss grad preget Kenyas utenrikspolitikk. Forholdet til USA ble styrket som følge av felles kamp mot terror. USA har siden tidlig på 1980-tallet hatt adgang til å bruke havnen i Mombasa, og flyplassene i Nairobi og Mombasa til militære formål. Særlig i kampen mot terror har Kenya vært brukt som lyttestasjon. Økt militær støtte fra USA har vært en motytelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg