Ettersom Gunnerus sluttet seg til denne, kom han i strid med Alterbokens ordlyd, slik den hadde stått siden 1783. Allerede i Rauland var det konflikter rundt ham, men kanskje mest fordi han som embetsmann kombinerte angrep mot det han oppfattet som lokal ukultur med paternalistisk filantropi i forbindelse med uår og epidemier. Det var imidlertid først i Hemne at Gunnerus' grundtvigianisme skapte åpen konflikt. Det kom flere klagebrev rettet mot hans dåpspraksis fra et aggressivt pietistisk legmannsmiljø i menigheten. Kirkedepartementet forsøkte å løse saken administrativt, og i 1869 ble han oppfordret til å søke avskjed, men en slik løsning avviste han. Samme høst ble han suspendert fra sitt embete.
Anklagene mot Gunnerus berørte hans forhold som embetsmann, og han nektet å godta en administrativ løsning. Derfor måtte saken underlegges rettslig behandling innenfor rammene av den ennå gjeldende geistlige jurisdiksjon, som innebar at han skulle dømmes av sine embetsbrødre. I første instans ble det opprettet en prosterett, som sommeren 1870 idømte ham en bot på 100 spesidaler for embetsforsømmelse. Rettens mindretall ønsket også å fradømme Gunnerus embetet.
Saken ble imidlertid av Kirkedepartementet anket til neste instans i den geistlige jurisdiksjon, konsistorialretten i Trondheim, som i januar 1871 frikjente ham. Siden saken hadde viktige prinsipielle sider, ble den imidlertid anket nok en gang, nemlig til Høyesterett, som i januar 1872 fastholdt prosterettens dom. Gunnerus tiltrådte etter den endelige dom sitt sogneprestembete, men siden han fortsatt ikke ville endre sin ritualpraksis ved dåpen, fortsatte protestene. Samme år søkte og fikk han avskjed med pensjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.