Holstein er et tidligere grevskap i Tyskland som nå er en del av Schleswig-Holstein. Området avgrenses av Nordsjøen, Eider, Østersjøen, Trave og Elben. Navnet er egentlig Holsten, holsternes land, og kan sammenlignes med Franken i Bayern.

Holstein ble erobret av Karl den store omkring år 800. Det var i tidlig middelalder delt i grevskapene Stormarn, Holstein, Ditmarsken og Wagrien. På 1100-tallet ble hele Holstein samlet under grev Adolf 2. Fra slutten av 1100-tallet ble dansk ekspansjon sterkt merkbar, og i 1203 måtte grev Adolf 3 gi fra seg landet til den danske kongen Valdemar Sejr. Etter Valdemars nederlag ved Bornhöved i 1227 kom Holstein igjen i grevenes besittelse, men Ditmarsken ble en del av Bremen.

På 1200-tallet ble Holstein delt mellom fire linjer av greveslekten (Plön, Segeberg, Kiel og Rendsborg). Grevene av Holstein fikk stor innflytelse i Danmark, særlig i hertugdømmet Slesvig, hvor de ofte støttet hertugene i konflikter med den danske kongen. Grev Gerhard 3 satt hadde halve Danmark som len (vekslende områder i Jylland og en tid Fyn) i perioden 1326–1340.

Da den siste mannlige representanten for de holsteinske greveslekter døde i 1459, ble det innledet en fellespolitikk for Slesvig-Holstein med sikte på å bevare enheten mellom de to landområdene i tilknytning til den danske krone. I 1460 valgte derfor de slesvigske og holsteinske adelsmenn den dansk-norske kongen Christian 1 til Slesvigs hertug og Holsteins greve. I 1474 ble også Holstein hertugdømme. I strid med politikken fra 1460 ble Slesvig-Holstein i 1490 delt i en segebergsk og en gottorpsk del, men slik at begge disse omfattet gods både i Slesvig og Holstein.

Tross motstand fra den slesvig-holsteinske adelen ble delingen endelig stadfestet i 1544, og den gottorpske delen ble arvelig i hertuglinjen, mens den segebergske fulgte den danske kongelinjen.

I 1559 erobret den danske kongen Frederik 2 også Ditmarsken etter at kong Hans i 1500 hadde lidd et blodig nederlag der. Hertugene av Holstein-Gottorp lå i stadig konflikt med de danske kongene. Under den store nordiske krig mistet de sine besittelser i Slesvig, men fikk ved freden i 1720 tilbake sin del i Holstein, som imidlertid i 1767 ble makeskiftet mot Oldenburg og Delmenhorst. Fra 1767 var hele Slesvig-Holstein samlet på den danske kongens hånd, og da det tysk-romerske rike formelt ble oppløst i 1806, innlemmet den danske kongen Holstein i Danmark.

Etter napoleonskrigene ble Holstein medlem av Det tyske forbundWienkongressen i 1815. Julirevolusjonen i 1830 gav støtet til en slesvig-holsteinsk frihetsbevegelse, og samtidig hadde hertugen av Augustenborg interesse av slesvig-holsteinsk enhet for å kunne arve begge hertugdømmer når den danske kongelinjen døde ut på mannssiden.

Den tysknasjonale bevegelsen i Slesvig-Holstein fikk ny styrke i forbindelse med februar-(mars-)-revolusjonen i 1848, og det ble krevd fri forfatning for begge hertugdømmer og at Slesvigs skulle bli en del av Det tyske forbund. Den slesvigske krig brøt ut mot Danmark i 1848–1850, og ved fredsslutningen forpliktet Danmark seg overfor Preussen til ikke å bringe Slesvig i nærmere forhold til Danmark enn Holstein. Da Danmark likevel i 1863 innførte en felles forfatning for kongeriket og Slesvig, gikk Otto von Bismarck til krig, blant annet for å sikre Kiel havn for Preussen.

Ved freden etter den dansk-tyske krig i 1864 måtte Danmark avstå både Slesvig, Holstein og Lauenburg. Holstein skulle stå under østerriksk styre, men etter krigen i 1866 måtte Østerrike gi avkall på denne rettigheten. Begge hertugdømmene ble lagt til Preussen under navn av Schleswig-Holstein, og Holstein har siden vært en del av Tyskland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.