Holstein er et tidligere grevskap i Tyskland som nå er en del av Schleswig-Holstein. Området avgrenses av Nordsjøen, Eider, Østersjøen, Trave og Elben. Navnet er egentlig Holsten, holsternes land, og kan sammenlignes med Franken i Bayern.

Holstein ble erobret av Karl den store omkring år 800. Det var i tidlig middelalder delt i grevskapene Stormarn, Holstein, Ditmarsken og Wagrien. På 1100-tallet ble hele Holstein samlet under grev Adolf 2. Fra slutten av 1100-tallet ble dansk ekspansjon sterkt merkbar, og i 1203 måtte grev Adolf 3 gi fra seg landet til den danske kongen Valdemar Sejr. Etter Valdemars nederlag ved Bornhöved i 1227 kom Holstein igjen i grevenes besittelse, men Ditmarsken ble en del av Bremen.

På 1200-tallet ble Holstein delt mellom fire linjer av greveslekten (Plön, Segeberg, Kiel og Rendsborg). Grevene av Holstein fikk stor innflytelse i Danmark, særlig i hertugdømmet Slesvig, hvor de ofte støttet hertugene i konflikter med den danske kongen. Grev Gerhard 3 satt hadde halve Danmark som len (vekslende områder i Jylland og en tid Fyn) i perioden 1326–1340.

Da den siste mannlige representanten for de holsteinske greveslekter døde i 1459, ble det innledet en fellespolitikk for Slesvig-Holstein med sikte på å bevare enheten mellom de to landområdene i tilknytning til den danske krone. I 1460 valgte derfor de slesvigske og holsteinske adelsmenn den dansk-norske kongen Christian 1 til Slesvigs hertug og Holsteins greve. I 1474 ble også Holstein hertugdømme. I strid med politikken fra 1460 ble Slesvig-Holstein i 1490 delt i en segebergsk og en gottorpsk del, men slik at begge disse omfattet gods både i Slesvig og Holstein.

Tross motstand fra den slesvig-holsteinske adelen ble delingen endelig stadfestet i 1544, og den gottorpske delen ble arvelig i hertuglinjen, mens den segebergske fulgte den danske kongelinjen.

I 1559 erobret den danske kongen Frederik 2 også Ditmarsken etter at kong Hans i 1500 hadde lidd et blodig nederlag der. Hertugene av Holstein-Gottorp lå i stadig konflikt med de danske kongene. Under den store nordiske krig mistet de sine besittelser i Slesvig, men fikk ved freden i 1720 tilbake sin del i Holstein, som imidlertid i 1767 ble makeskiftet mot Oldenburg og Delmenhorst. Fra 1767 var hele Slesvig-Holstein samlet på den danske kongens hånd, og da det tysk-romerske rike formelt ble oppløst i 1806, innlemmet den danske kongen Holstein i Danmark.

Etter napoleonskrigene ble Holstein medlem av Det tyske forbundWienkongressen i 1815. Julirevolusjonen i 1830 gav støtet til en slesvig-holsteinsk frihetsbevegelse, og samtidig hadde hertugen av Augustenborg interesse av slesvig-holsteinsk enhet for å kunne arve begge hertugdømmer når den danske kongelinjen døde ut på mannssiden.

Den tysknasjonale bevegelsen i Slesvig-Holstein fikk ny styrke i forbindelse med februar-(mars-)-revolusjonen i 1848, og det ble krevd fri forfatning for begge hertugdømmer og at Slesvigs skulle bli en del av Det tyske forbund. Den slesvigske krig brøt ut mot Danmark i 1848–1850, og ved fredsslutningen forpliktet Danmark seg overfor Preussen til ikke å bringe Slesvig i nærmere forhold til Danmark enn Holstein. Da Danmark likevel i 1863 innførte en felles forfatning for kongeriket og Slesvig, gikk Otto von Bismarck til krig, blant annet for å sikre Kiel havn for Preussen.

Ved freden etter den dansk-tyske krig i 1864 måtte Danmark avstå både Slesvig, Holstein og Lauenburg. Holstein skulle stå under østerriksk styre, men etter krigen i 1866 måtte Østerrike gi avkall på denne rettigheten. Begge hertugdømmene ble lagt til Preussen under navn av Schleswig-Holstein, og Holstein har siden vært en del av Tyskland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.