Geoffrey of Monmouth var en anglonormannisk krønikeskriver, lærer og biskop av St. Asaph som skrev seg til Monmouth i Wales. I perioden 1129-51 omtales Geoffrey i Oxford, i blant med tittelen magister (lærer).

Geoffrey er best kjent for Historia Regum Britanniae (ca. 1135). Verket blir presentert som en oversettelse av et eldre walisisk verk som tar for seg Britannias tidligste historie, men studier har vist at krøniken i virkeligheten er en samling keltiske legender og klassiske myter blandet med beretninger fra Historia Brittonum (ca. 830), Gildas og Beda samt Geoffreys frie fantasi.

Forfatteren lar britene nedstamme fra trojanske flyktninger og deres leder Brutus og historien følger deres tid på britisk jord, gjennom romersk herredømme, kristning, angelsaksernes ankomst og kong Arthurs regjeringstid. Samlingen er ved siden av Historia Brittonum  en av hovedkildene til vårt kjennskap til Arthur-sagnene som utgjør hoveddelen av verket. Geoffreys Historia oppnådde enorm popularitet over hele Europa i middelalderen som bevitnes av de mer enn 200 bevarte manuskriptene av verket. Senere historikere og diktere, deriblant Alfred av Beverley, Richard of Devizes, Wace, Layamon, Chrestien de Troyes og William Shakespeare har øst av denne sagnskatten og historiene om CymbelineMerlin, kong Lear og andre finnes her. Geoffreys Historia ble oversatt til norrønt på 1200-tallet, og kalt Breta sǫgur.

De fleste manuskriptene av Geoffreys Historia er dedikert til Robert av Gloucester (1100-1147) som var en uekte sønn av kong Henrik 1 og den viktigste støttespilleren til tronkreveren Matilda. Noen manuskripter bærer imidlertid en dedikasjon til kong Stefan (1097-1154) eller Waleran, greve av Meulan (1104-66) som var en av Stefans støttespillere. Denne påfallende dedikasjonen til personer på hver sin side av den engelske borgerkrigen (1135-54) har fått moderne historikere til å spekulere i verkets politiske betydning. Fiona Tolhurst argumenterer for at de mange regjerende dronningene i verket er ment for å skape en historisk presedens for kvinnelige monarker og dermed bane vei for keiserinne Matildas maktovertakelse.

  • Geoffrey of Monmouth (2007), The History of the kings of Britain: an edition and translation of De Gestis Britonum (Historia regum Britanniae), Michael D. Reeve (red.), Neil Wright (oversetter), Woodbridge: Boydell.
  • Geoffrey of Monmouth (2008), The History of the Kings of Britain. Edited and translated by Michael Faletra. Broadview Books: Peterborough, Ontario.
  • Fiona Tolhurst (2013), Geoffrey of Monmouth and the Translation of Female Kingship, New York, NY: Palgrave Macmillan.
  • Francis Ingledew (1994), The Book of Troy and the genealogical construction of history: the case of Geoffrey of Monmouth's Historia Regum Britanniae. I Speculum 69, 665-704.
  • John Gillingham (1990), The context and purposes of Geoffrey of Monmouth's History of the Kings of Britain. I Anglo-Norman Studies XIII, 99-118.
  • J. S. P. Tatlock (1950), The legendary history of Britain: Geoffrey of Monmouth’s Historia regum Britanniae and its early vernacular versions , Berkeley, CA:  University of California Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.