Himalayas geologi

Ved sørranden av Himalaya ligger det underste skyvedekket over tertiære sandsteiner, som ble avsatt på sørsiden av fjellkjeden. Denne underste skyvekontakten kalles Main Frontal Thrust. Det øverste skyveflaket i Sentral-Himalaya har nederst en ti kilometer tykk plate av omvandlede prekambriske bergarter som overlagres av flere kilometer tykke fossilførende avsetninger av kambrisk til kvartær alder. På toppen av Mount Everest er det kalkstein, sannsynligvis fra karbon/perm, med fossile sjødyr.

Himalaya består av fire hovedstrukturer som kan følges langs den 2400 kilometer lange fjellkjeden. Sub-Himalaya utgjør forlandet til Himalaya og består av miocen til pleistocen molasse erosjonsavsetninger fra fjellkjeden. Molassen tilhører Murree- og Siwaliks-formasjonene, og de er foldet og imbrikert. Over kommer Lesser Himalaya, som består av senproterozoiske til tidligkambriske sedimenter fra den passive indiske kontinentalmargin. Gruppen inneholder også eldre granitt og andre vulkanske bergarter. Lesser Himalaya er skjøvet over Sub-Himalaya langs Main Boundary Thrust.

Higher eller Greater Himalaya danner de høyeste fjellområdene i fjellkjeden, sammen med Tethys-Himalaya, bestående av omdannede avsetninger fra Iapetushavet. Indus-suturen, eller Indus-Yarlung-Tsangpo Suture Zone, representerer suturen (grensen) mellom Den indiske platen og Asia og Ladakh-batolitten i nord. I fjellkjedens øvre deler finner vi også en stor ekstensjonsforkastning (South Tibetan Detachment System).

• Himalaya
• den alpine fjellkjedefolding

• Forsking.no: Om dannelse av Himalaya