Himalayas geologi – Store norske leksikon

Det indiske kontinentet (India) beveger seg nordover og inn i Asia (det Eurasiske kontinentet) og vedlike holder Himalayafjellkjeden samtidig som skorpe skyves sidelengs mot øst (piler indikerer skorpebevegelse).

Dannelse av Himalaya

Av Haakon Fossen.

Lisens: CC BY SA 3.0

Himalayas bevegelse mot nord og inn i Asia over de siste 70 millioner år. Dagens Asia (i nord) er brukt som referanse.

Himalayas bevegelse mot nord

Av Haakon Fossen.

Lisens: CC BY SA 3.0

Himalaya er dannet som ledd i den tertiære fjellkjedefoldning, som også omfattet Alpene.

Himalaya er en aktiv fjellkjede dannet langs grensen mellom den indoaustralske plate og den eurasiske plate. Kollisjonen mellom det indiske kontinentet og Asia tok til i Eocen tid for rundt 50 millioner år siden. India beveget seg da nordover mot Asia med en relativ hastighet av cirka 17-18 cm/år, slik at det mellomliggende Tethyshavet etter hvert ble lukket.

Den indoaustralske platen sank ned under den eurasiske platen ved subduksjon, og etter kollisjonen medførte det dannelse av en stor stabel med skyvedekker og dobling av skorpens tykkelse. India beveger seg fortsatt nordover med en hastighet av 4 cm/år i forhold til Asia, og vedlikeholder dermed fjellkjedens høye fjell og dype rot, samtidig som Asia skvises sidelengs nord for kollisjonssonen.

Fjellkjedens oppbygning

Ved sørranden av Himalaya ligger det underste skyvedekket over tertiære sandsteiner, som ble avsatt på sørsiden av fjellkjeden. Denne underste skyvekontakten kalles Main Frontal Thrust. Det øverste skyveflaket i Sentral-Himalaya har nederst en ti kilometer tykk plate av omvandlede prekambriske bergarter som overlagres av flere kilometer tykke fossilførende avsetninger av kambrisk til kvartær alder. På toppen av Mount Everest er det kalkstein, sannsynligvis fra karbon/perm, med fossile sjødyr.

Himalaya består av fire hovedstrukturer som kan følges langs den 2400 kilometer lange fjellkjeden. Sub-Himalaya utgjør forlandet til Himalaya og består av miocen til pleistocen molasse erosjonsavsetninger fra fjellkjeden. Molassen tilhører Murree- og Siwaliks-formasjonene, og de er foldet og imbrikert. Over kommer Lesser Himalaya, som består av senproterozoiske til tidligkambriske sedimenter fra den passive indiske kontinentalmargin. Gruppen inneholder også eldre granitt og andre vulkanske bergarter. Lesser Himalaya er skjøvet over Sub-Himalaya langs Main Boundary Thrust.

Higher eller Greater Himalaya danner de høyeste fjellområdene i fjellkjeden, sammen med Tethys-Himalaya, bestående av omdannede avsetninger fra Iapetushavet. Indus-suturen, eller Indus-Yarlung-Tsangpo Suture Zone, representerer suturen (grensen) mellom Den indiske platen og Asia og Ladakh-batolitten i nord. I fjellkjedens øvre deler finner vi også en stor ekstensjonsforkastning (South Tibetan Detachment System).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Forsking.no: Om dannelse av Himalaya

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Geologi

Haakon Fossen

Universitetet i Bergen