Batolitt er en stor masse av dypbergart. Den er blitt til ved at smeltet berg krystalliserte i dypet og består ofte av granittiske dypbergarter.

Faktaboks

Uttale
batolˈitt
Etymologi
av gresk ‘dyp’ og ‘stein’

En batolitt skal per definisjon dekke et areal større enn 100 km2. Batolitter er satt sammen av flere intrusjoner eller magmakropper som har trengt opp i jordskorpen og størknet til litt forskjellig tid, men under den samme storskala prosessen. Disse intrusjonene vil dermed ha litt forskjellig sammensetning og utstrekning. Mange batolitter kan strekke seg ned mot store dyp i jordskorpen, men underlaget er ofte ukjent.

Store batolitter dannes over subduksjonssoner, der en litosfæreplate synker ned under en annen og medfører oppsmelting i dypet. Smeltene stiger så opp og danner batolitter. Vi finner mange slike langs både den Sør- og Nord-Amerikanske vestkysten, og Sierra Nevada -fjellkjeden er et utpreget eksempel på en enorm batolitt som ble til i krittiden.

Karakteristiske bergarter i batolitter er granitter, syenitter, monzonitter og tonalitter. I Norge finner vi gamle batolitter en rekke steder, blant annet i Sunnhordland (Sunnhordlandsbatolitten) og Helgeland. Dessuten danner mange av de 800–1100 millioner år gamle granittene i grunnfjellet typiske batolitter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg