Carl Gustaf Mannerheim. Bilde, se også Finland (historie).

Fri. fri

Carl Gustaf Mannerheim, finsk offiser og politiker; riksforstander 1918–19, president 1944–46. Han startet sin karriere i det russiske kavaleri og deltok som oberstløytnant i den russisk-japanske krig 1904–05, hvor han på slagmarken ble forfremmet til oberst. 1906–08 foretok han etter oppdrag fra tsaren en ferd gjennom Sentral-Asia for å samle militære opplysninger og tegne karter. Mannerheim fikk generalmajors rang 1911. Under den første verdenskrig ledet han russiske avdelinger i Polen og Karpatene og avanserte til generalløytnant 1915.

Da marsrevolusjonen brøt ut i Russland 1917, nedla Mannerheim sin kommando og vendte hjem til Finland. Her ble han i januar 1918 utnevnt til øverstkommanderende for regjeringens tropper og innledet omgående den aksjon mot russiske og finske «røde» avdelinger som åpnet borgerkrigen. Ikke minst takket være hans militære dyktighet gikk de «hvite» regjeringsstyrkene av med seieren. På grunn av regjeringens utpreget tyskvennlige orientering trådte Mannerheim tilbake som øverstkommanderende mai 1918, men påtok seg å forhandle med de allierte makter i London og Paris om anerkjennelse av den selvstendige finske staten. Takket være dette initiativet ble det ved Tysklands kapitulasjon høsten 1918 mulig for Finland å avvikle sin tyskorienterte kurs uten komplikasjoner. I desember samme år ble Mannerheim av riksdagen utpekt til midlertidig statsoverhode (riksforstander). I denne egenskap konsoliderte han republikkens selvstendighet, men ble ved det første presidentvalget juli 1919 vraket til fordel for den liberale K. J. Ståhlberg. Inntrykkene fra borgerkrigen som hadde gjort Mannerheim forhatt i arbeiderklassen, var fortsatt for sterke.

Etter å ha levd 12 år som privatmann ble Mannerheim 1931 utnevnt til formann for det finske forsvarsrådet og dermed til øverstkommanderende for de militære styrker i krigstid. Han arbeidet i denne stillingen energisk for å styrke Finlands militære beredskap og bygde bl.a. ut forsvarsverkene på Det karelske nes, den såkalte Mannerheim-linjen. Under vinterkrigen mot Sovjetunionen 1939–40 hadde Mannerheim overkommandoen over de finske tropper og bidrog avgjørende dels til finnenes fremgang i krigens første fase, dels til å hindre et sovjetisk gjennombrudd til fred ble oppnådd mars 1940. Også under Finlands annen krig (fortsettelseskrigen) 1941–44, da finnene kjempet mot Sovjetunionen ved Tysklands side, hadde Mannerheim overkommandoen. Hans ledelse ble igjen avgjørende for den finske innsatsen, ikke minst under de forbitrede forsvarskampene i krigens siste fase, men enkelte av hans militære disposisjoner og hans proklamasjon juli 1941 om erobring av Sovjet-Karelen ble sterkt omstridt. Han motstod imidlertid et iherdig tysk press for å delta i en offensiv mot Leningrad. På sin 75-årsdag i 1942 ble han utnevnt til marskalk av Finland.

Vinterkrigen hadde bygd bro over kløften mellom finnene fra borgerkrigens dager, og Mannerheim ble nå et samlingsmerke for hele det finske folk. Han hadde også i løpet av første del av 1940-årene erobret en dominerende politisk maktposisjon. Da nederlaget truet på nytt i 1944, stod han derfor for alle befolkningsgrupper som republikkens eneste mulige redningsmann. I august 1944 trådte president Ryti – som symboliserte våpenfellesskapet med Tyskland – tilbake, og riksdagen utpekte Mannerheim til hans etterfølger. Det lyktes for Mannerheim å oppnå våpenstillstand med Sovjetunionen i september samme år og å frigjøre Finland fra det tyske våpenfellesskapet. Tross sin høye alder tok han deretter med stor energi fatt på de to grunnleggende finske hovedoppgaver, gjenreisingen og normaliseringen av forholdet til Sovjetunionen. I mars 1946 gikk han imidlertid av for å leve sine siste år som privatmann i Sveits. Han skrev da sine Minnen, som utkom i to bind 1951–52.

En rytterstatue av Mannerheim ble reist i Helsinki 1960.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.