Hamid Karzai, afghansk politiker, utdannet statsviter i India med internasjonal politikk som spesialfelt. Karzai er pashtuner og leder for Popolzai-stammen (om lag en halv million medlemmer) i det sørlige Afghanistan, den samme klanen som landets tidligere konge, Zahir Shah, tilhørte. Han var viseutenriksminister i daværende president Rabbanis regjering 1992–96; deretter i eksil i Quetta i Pakistan. Var opprinnelig sympatisk innstilt til Taliban, men engasjerte seg aktivt i motstandskampen etter at hans far ble drept i et antatt Taliban-attentat i 1999.

Etter at USA, med anslagene 11.september 2001 som bakteppe, bidro til at den såkalte Nordalliansen i Afghanistan beseiret Taliban,  ble han i desember 2001 innsatt som leder for en interimregjering. Valgt til midlertidig president av en Loya Jirga i juni 2002. Ved presidentvalget i oktober 2004 ble Karzai Afghanistans første demokratisk valgte leder og han ble gjenvalgt i 2009 - i et valg preget av sterke påstander om fusk. Hans funksjonstid utløper i 2014 da han ifølge grunnloven ikke kan gjenvelges. Strid om valgresultatet i april 2014 har medført at Karzais avgang som president er blitt utsatt. Det endelige valgresultatet var bebudet 25. august, ikke minst viktig med sikte på NATOs halvårlige toppmøte, i Wales 3-4. september, hvor Afghanistan sto på dagsorden.  Tross mange løfter om avklaring fra Karzai og den offisielle valgkommisjonen forløp NATO-toppmøtet uten at noen ny afghansk president var tatt i ed.

 I slutten av august 2013 dannet representanter for en rekke politiske partiet en allianse som både skal fremme en kandidat til presidentvalget som er berammet til 5.april 2014, "arbeide for rettferdige valg" og "for endringer av det afghanske politiske systemet". Representantene som møtte omfattet bl.a. den mektige krigsherren Abdul Rashid Dostum, guverøren Balkh-provinsen Ata Mohammad Noor, USAs tidligere ambassadør til FN og til Irak, Zalmai Khalilzad, tidligere innenriksminister Ali Ahmad Jalali, tidligere utenriksminister og Karzais fremste kritiker over flere år, Abdullah Abdullah,  samt president Karzais eldre bror, Qayoum Karzai.

Karzai har som president forsøkt å redusere krigsherrenes makt og dempe etniske konflikter, men særlig vellykket har dette ikke vært. Karzai har måttet erkjenne at flere av krigsherrene i sine distrikter står langt sterkere enn presidenten og sentralregjeringen, og for Karzai har det derfor i mange tilfeller vært mer betryggende å ha krigsherrene innenfor regjeringsapparatet fremfor å ha dem som sterke og uberegnelige aktører utenfor. Karzais avhengighet av krigsherrer og flere sentrale, ortodokse sharia-tilhengere, har tvunget ham til å godkjenne lover som svekker  rettigheter afghanske kvinner oppnådde da Taliban formelt ble nedkjempet høsten 2001.

Karzai deltok ikke på den internasjonale Bonn-konferansen i desember 2001, som la grunnlaget for det "nye Afghanistan". Bl.a. av denne grunn ble han av stridende grupperinger, og ikke minst av USA og det internasjonale samfunn, akseptert som en samlende leder av Afghanistan. Har generelt vært mer populær internasjonalt enn på hjemmefronten, og hans betydelige diplomatiske evner har bidratt til at Afghanistan over et tiår er tilført omfattende utenlandsk bistand - i tillegg til den militære innsatsen. Bare fra USA er den samlede bistand for årene 2001-13 anslått å være i størrelsesorden 4 000 mrd. kroner !

Siden 2010 har Karzai i økende grad kommet på kant med USA, NATO og den internasjonale militære styrken i landet, ISAF. Dette har bl.a. gitt seg utslag i at amerikanske styrker, etter påstander om overgrep mot sivile, er blitt nektet å operere i deler av Afghanistan. Samtidig har Karzai lagt press på de utenlandske styrkene med sikte på avvikling av deres engasjement senest i 2014. USA har så langt vært innstilt på å holde tilbake 10-15 000 "rådgivere" i Afghanistan når de fleste internasjonale styrkene trekkes ut mot slutten av 2014.

Karzais nei til å signere en militærpakt (Bilateral Security Agreement, BSA) med USA har imidlertid skapt usikkerhet om sikkerhetsaspekter etter 2014, og forholdet illustrerer gjensidig mangel på tillit mellom presidentene Karzai og Obama. Karzai ønsker eventuell inngåelse av en sikkerhetspakt utsatt til etter presidentvalget i april, og han har nektet å bøye seg både for amerikansk press, vedtaket på en Loya Jirga i november 2013 og skarpe reaksjoner fra medlemmer av det afghanske Parlamentet. Sistnevnte frykter at uteblivelse av en sikkerhetspakt vil resultere i allmen tilbaketrekning av internasjonale styrker ved utgangen av 2014, samtidig som det vil kunne få betydelige bistandspolitiske konsekvenser. Dårlig personkjemi mellom Karzai og Obama er bare en del av årsakene til at Karzai nekter på å signere BSA. Han har lenge følt at USA ikke respekterer Afghanistans selvstendighet. Dette med henvisning til fortsatte militære anslag mot sivile mål, og til USAs krav om at avtalen skal sikre deres soldater mot afghansk straffeforfølgelse. President Karzai har videre reagert mot det han opplever som amerikanske forsøk på å ta regien for forhandlinger med Taliban - til fortrengsel for afghanske myndigheter. USA har på sin side protest mot at Karzai, med henvisning til de rettigheter også fanger har mht. rettergang og dom, på nyåret 2014 løslot 72 afghanske fanger som USA mener er "farlige kriminelle".

President Karzai besøkte Norge i desember 2003 og i februar 2013. Et av hans kjennetegn er astrakanhatt og kappe i Afghanistans nasjonalfarger. Han er gift med Zenat Karzai, som er gynekolog av profesjon, og sammen har de to barn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.