En ny grunnlov trådte i kraft i 2004 til erstatning for den gamle fra 1964. Den tidligere grunnloven hadde i praksis vært ute av kraft siden monarkiets fall 1973. I perioden 1978-87 var landet en folkerepublikk etter tradisjonelt sovjetisk mønster, og fra 1992 en islamsk republikk, som 1996-2001 ble styrt av den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen. Siden den sovjetiske innmarsjen i 1979 har ingen myndighet hatt kontroll over hele landet. Etter regimeskiftet ble det i 2002 opprettet en grunnlovgivende forsamling, Loya Jirga, og en grunnlovskommisjon, som i november 2003 la frem et forslag til ny grunnlov. Forslaget ble vedtatt av Loya Jirga i januar 2004.

Grunnloven av 2004 slår fast at Afghanistan er en islamsk republikk med en utøvende president og to visepresidenter. Disse velges i direkte valg for en periode på fem år, med mulighet for å bli gjenvalgt én gang. Presidenten er også leder av regjeringen; han utnevner de 25 ministrene, som må godkjennes av nasjonalforsamlingen, Meli Shura. Forsamlingen består av to kamre: senatet (Meshrano Jirga) og folkekammeret (Wolesi Jirga). Sistnevnte velges i direkte valg for fem år og har (etter valget i 2005) 249 medlemmer; 68 av plassene er reservert for kvinner. Senatet har 102 medlemmer, hvorav 1/3 er representanter for provinsene (med en funksjonstid på fire år), 1/3 for distriktene (for tre år) og 1/3 er utpekt av presidenten (for fem år); halvparten av de sistnevnte skal være kvinner. Provins- og distriktsguvernørene sammen med medlemmene av nasjonalforsamlingen utgjør Loya Jirga, som kan sammenkalles av regjeringen ved behov for å diskutere grunnleggende spørsmål om nasjonal selvstendighet og suverenitet. Den fungerer også som riksrett.

Administrativt er Afghanistan inndelt i 34 provinser. Hver provins styres av en regjeringsutnevnt guvernør, men guvernørene makter i liten grad å bidra til at sentralregjeringen i Kabul får en overordnet kontroll som går utover hovedstaden og enkelte andre urbane strøk. Dette har sammenheng med at så vel politikere som administrativt personell har større lojalitet overfor lokale klanledere enn overfor sentrale myndigheter. Dette på sin side reflekterer at lokale stridigheter i utstrakt grad har vært forsøkt løst gjennom såkalte jirgaer; rådsforsamlinger hvor lokalsamfunnets eldste har avgjørende innflytelse og hvor det gjennomføres drøftinger inntil konsensus er oppnådd.

Den nye grunnloven slår fast at ingen lov må være i strid med islam, men den gir samtidig ingen hjemmel for sharia-reglene som var dominerende under Taliban-styret. Domstolsvesenet har tre nivåer, med en høyesterett som øverste instans; dens ni dommere utnevnes av presidenten (og godkjennes av folkekammeret) for en funksjonstid på 10 år. Domstolene er ifølge den nye grunnloven uavhengige av både den lovgivende og den utøvende makt. Domsavsigelser som medfører dødsstraff må godkjennes av presidenten.

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.