Øya Grip. Stavkirken ligger midt i husklyngen til høyre i bildet. Av . Begrenset gjenbruk

Grip stavkirke

Helgenskapet i kirken er fra omkring 1500 og gjør tjeneste som altertavle. Antakelig ble det laget i Nederland enten på bestilling eller for det nordiske eller norske markedet. Hellig-Olav med øksa står til venstre, Maria med barnet i midten og Sankta Margareta til høyre. Fargene er fra 1700-tallet. Omfanget av den importerte kirkekunsten i senmiddelalderen gjenspeiler de rike fiskeriene på kysten

Grip stavkirke
Av /Arfo forlag.

Kirkerommet sett mot vest og inngangen. På hver side av midtgangen står støtter for takrytteren. Takbjelkene er låst mellom stavlegjenes over- og underliggere i langveggene

Grip stavkirke
Av /Arfo forlag.

Korskillet er markert av to glatte stolper som støtter stavlegjen mellom to av langveggenes mellomstaver

Grip stavkirke
Av /Arfo forlag.

Grip stavkirke ligger langt til havs, men tett omgitt av hus

Grip stavkirke
Av /Arfo forlag.

Artikkelstart

Grip stavkirke er en stavkirkeGripholmen i Kristiansund kommune. Kirken ligger om lag 12 kilometer ut i havet nordvest av Kristiansund.

Midt inne i den byaktige bebyggelsen i det nedlagte fiskeværet står kirken langs en av gatene. Den er godt innkledd mot de værharde omgivelsene, med rødmalt stående tømmermannspanel. Over gavlen i vest reiser takrytteren seg, i østenden er det bygd til et mindre, smalere sakristi. En bred betongtrapp leder opp fra gaten og inn i våpenhuset på hjørnet.

Grip er blant de minste bevarte stavkirkene, om lag 12 meter lang, 6,5 meter bred og 6 meter høy, og med skip og kor i lik bredde.

Gripholmen
Av /Arfo forlag.

Stavkonstruksjon

Stavkonstruksjonen har store likhetstrekk med de to andre bevarte Møre-stavkirkene, Kvernes og Rødven, men har noe mindre dimensjoner i staver, sviller og stavlegjer.

Den rektangulære kirken har to par mellomstaver i langveggene, der det østre paret markerer skillet mellom skipet og koret. Alle stavene er glatte og uten markerte baser. Veggplankene er føyd sammen med not og fjær. Utformingen av plankene varierer, noen har profil og rett flate mot kirkerommet, andre har buet flate og mangler profilering. Stavene rir over svillene, mens stavlegjene er felt ned i kløfter på toppen av stavene. Også korskillet er markert med en stavlegje tvers over rommet. Kirken har takbjelker på tvers, to i hvert fag og en i koret, som er kuttet av senere. Takbjelkene korresponderer ikke med mellomstavene.

Takkonstruksjonen består av enkle sperrer og hanebjelker med langsgående åser. De er delvis laget av gjenbrukte materialer, men det er ikke spor etter tidligere sperreverk i stavlegjene. I likhet med Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke mangler Grip knær som forsterkning av hjørner og vinklete forbindelser.

Inngangen i sørvesthjørnet er den opprinnelige. Portalen er enkel, med firkanthogde profilerte bjelker på begge sider. Den rundbuete åpningen er skåret ut i en horisontal overligger og har samme profiler som sidebjelkene. Også koret har hatt dør i sør. Den ble lukket i 1899. Utformingen av korportalen er ukjent, ingen deler av innrammingen er bevart. Det er ikke påvist spor etter svalgang, og vi vet ikke om kirken opprinnelig hadde takrytter. Ulikt Kvernes og Rødven mangler Grip skorder, til tross for de svært værharde omgivelsene.

Bygningshistorie

Kirkens eldste utseende er ikke kjent. I 1821 beskriver presten på Grip, Hans Grøn Bull, kirken som tjærebredd med rød teglstein på taket. Videre heter det at kirken «eier som man kan slutte ingen ornamenter av betydenhed, dog en liden messinglysekrone, intet monument, den vedligeholdes af eierne, er i temmelig god stand, og er ikke belagt med byrder eller afgifter. Stedets døde jordes ved Bremsnes – thi paa denne lave stenholme er ingen leilighed for kirkegaard». Eierne var den fastboende menigheten i fiskeværet. På denne tiden var folketallet synkende. I 1818 talte befolkningen ifølge Bull bare 12 fiskere og noen enker, de fleste ytterst fattige.

Bull nevner verken våpenhus eller sakristi. De ble muligens føyd til da kirken gjennomgikk omfattende endringer rundt 1865. Da fikk den innvendig lysmalt panel, et galleri i vest og en rekke store vinduer på begge langveggene. Utvendig ble den hvitmalt med rød takrytter.

Slik sto kirken fram til 1930, da en omfattende restaurering tok sikte på å utbedre den og fjerne de fleste endringene fra 1865. Kirken ble jekket opp om lag 15 centimeter og fikk støpte betongfundamenter. Ytterveggene ble isolert og det utvendige panelet delvis skiftet ut og malt rødt etter fargespor på stavene. De store vinduene ble for en del spunset igjen, dels erstattet av mindre med blyglass. Galleriet ble revet og stolpene som støtter takrytteren, byttet ut. Kirken fikk nye benker og korskille slik det står i dag. Det lysmalte innvendige panelet ble fjernet og den eldre dekoren restaurert.

Interiør

Kirkerommet har malt draperibrystning, blomster og ranker fra 1600-tallet. Øverst på nordveggen kjenner en igjen motivet med de gode og de dårlige jomfruer. Dekoren har spredd seg på alle flater, som korskillestaver, takbjelker og stavlegjer. På østveggen bak alteret fortsetter dekoren ovenfor den nyere himlingen.

Store partier av veggdekoren er svært slitt, og utsparinger for senere vinduer har også hatt sin pris. Likevel får en et hint om et en gang fargesterkt interiør.

Til tross for dekoren mangler Grip det samme 1600-tallspreget som kjennetegner de to andre bevarte Møre-stavkirkene. Inventaret er nyere og enklere, prekestolen og døpefonten er fra omkring 1870, mens kirkebenkene og korskillet er fra restaureringen i 1930-årene. Bare alterskapet skiller seg ut med sine tre rundbuete nisjer og sprosseverk, der Hellig-Olav og Sankta Margareta står på hver sin side av den hellige jomfru med barnet. Skapet er trolig et nederlandsk arbeid fra omkring 1500, malt opp med nye farger på 1700-tallet.

Kart

Grip stavkirke
Av .

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg