Galtung er to norske slekter, en eldre adelsslekt og en yngre, nålevende slekt som fikk adelskap i 1648. Det er ikke kjent noen forbindelse mellom den eldre og den yngre slekten.

Navnet Galtung ble av eldre tiders genealoger feilaktig tillagt en norsk adelsætt fra middelalderen. Gaut på Ornes (Urnes) i Luster, som levde på kong Magnus Erlingssons (død 1184) tid, regnes som ættens stamfar. Gaut var farfar til lendmannen Gaut Jonsson (død 1270) på Mel i Kvinnherad. Ridderen og riksråden Gaute Eiriksson (cirka 1340–1412/13) var sønn av en «Erich Galtung» ifølge en slektstavle fra 1500-tallet. Denne Eirik var trolig sønn til Sigurd Gautsson, kalt «galte» (antagelig samme mann som i 1340-årene var fehirde i Tønsberg og siden i Bergen), som var sønnesønn av Gaut på Mel.

Gaute Eiriksson hadde gods både i Norge og Sverige og var sysselmann i Oslo i 1366, senere fehirde og trolig sysselmann i Tønsberg, for deretter å sitte med Skienssysla til sin død. På begynnelsen av 1400-tallet hadde han også Nordmøre i forlening. Gaute var medlem av riksrådet senest fra 1369/1370. Han var blant de norske representantene ved unionsmøtet i Kalmar i 1397, da Kalmarunionen ble inngått, og ble slått til ridder under kong Eriks kroning der.

Gaute Eiriksson førte en oppspringende, trolig sølv, galte i blått som våpenmerke (kjent fra et skjoldmerke på et drikkehorn fra 1300-tallet i Nationalmuseet i København), men nevnes aldri med slektsnavn. Han var første gang gift med en datterdatter av den hellige Birgitta, andre gang med en datter av væpneren og riksråden Otte Rømer. Gaute etterlot seg ikke barn, og noen forbindelse mellom ham og den yngre ætten Galtung er ikke kjent. Gjennom arv kom ættens jordegods i Kvinnherad på 1600-tallet til å utgjøre kjernen i baroniet Rosendal.

Den yngre norske adelsætten Galtung hadde setegården Torsnes i Jondal. Laurits Johannessøn, visstnok kalt Galte (død 1659), var fogd over Halsnøy og Hardanger, og gift med Lisbeth Ottesdatter Orning. Hans sønn, admiral og befalingsmann over Lister len, Laurits Galtung (1610–1661), som var den første som brukte slektsnavnet Galtung, fikk stadfestelse av sitt (påståtte) adelskap i 1648. Fra hans sønnesønns sønner, kommandersersjant Johan Daniel Galtung (1722–1772) og Hans Christoffer Galtung til Torsnes (1725–1754), stammer slektens to hovedlinjer.

Kommandersersjant Johan Daniel Galtungs sønnesønn Johan Daniel Galtung (1790–1886) har etterslekt i tre grener, nemlig fra Lauritz Fredrik Galtung (1830–1914), Otto Ulrik Galtung (1839–1889) og Jens Fredrik Undall Galtung (1848–1928).

Fra sønnen Lauritz Fredrik Galtung (1830–1914), byskriver i Bergen, stammer blant andre direktør i forsikringsselskapet Hygea Lauritz Fredrik Galtung (1901–1983).

Artillerikaptein Otto Ulrik Galtung (1839–1889) var far til Hansine Marie Galtung (1871–1967), som i ekteskap med grosserer Hans Oluf Hansen (1831–1918) fikk sønnene lege Lars Galtung (1903–1990) og overlege Otto Ulrik Galtung (1904–1981), som begge antok morens navn.

Stadslege i Moss Jens Fredrik Undall Galtung (1848–1928) var far til overlege August Andreas Galtung (1881–1964), som igjen var far til professor Johan Vincent Galtung (født 1930).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.