Forhåndstiltredelse, adgang til å ta i bruk en annens eiendom etter at det er truffet vedtak om ekspropriasjon, men før ekspropriasjonserstatningen er fastsatt.

Ekspropriasjon innebærer overtakelse av eiendomsrett eller begrenset råderett (servitutt) til eiendom, mot grunneierens vilje. Gjennomføring av ekspropriasjon skjer normalt i to ledd: Først selve vedtaket, deretter utmåling av den erstatningen grunneieren har krav på som følge av inngrepet. Beregning av erstatningen gjøres vanligvis av domstolene som et rettslig skjønn etter reglene i ekspropriasjonserstatningsloven og skjønnsprosessloven. Forhåndstiltredelse innebærer at den som eksproprierer (eksproprianten) kan gå i gang med arbeider på eiendommen, før erstatningssaken er gjennomført og derved før det er avklaret hva som skal betales for inngrepet.

Bakgrunnen for reglene om forhåndstiltredelse er å sikre muligheten for effektiv gjennomføring av ekspropriasjonsvedtak. Den som eksproprierer (ekspropriaten) påtar seg imidlertid en større risiko ved å benytte seg av forhåndstiltredelse, i det muligheten for å trekke seg fra prosessen vanligvis vil være tapt når eiendommen er tatt i bruk. I motsatt tilfelle, der erstatningen utmåles i forkant, vil ekspropriaten kunne velge å ikke gjennomføre ekspropriasjonen dersom man mener erstatningen blir for høy. Loven har regler med krav om forskuddsbetaling og økonomisk garanti, slik at den det eksproprieres fra ikke skal påføres noen ekstra risiko ved eventuell forhåndstiltredelse.

Forhåndstiltredelse kan bare gjennomføres der dette har hjemmel i lov. Det praktisk mest aktuelle grunnlaget er oreigningsloven § 25. Det finnes imidlertid også en rekke hjemler for forhåndstiltredelse i spesiallovgivningen, myntet på bestemte situasjoner, se blant annet krigsloven § 16, lov om militære rekvisisjoner § 10, friluftsloven § 35, vegloven § 51, luftfartsloven §§ 7-12 flg, matloven § 51, sivilbeskyttelsesloven § 25, helseberedskapsloven §§ 3-1 flg, og reindriftsloven § 75.

Etter oreigningsloven § 25 er det «Kongen» som er formelt beslutningsorgan for vedtak om forhåndstiltredelse. Denne myndigheten er gjennom forskrift delegert til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som igjen har delegert myndigheten videre til Fylkesmannen. Rett til forhåndstiltredelse forutsetter normalt at vedtaket om ekspropriasjon er endelig fastsatt. I tilfeller der ekspropriasjonsvedtaket er påklaget eller bragt inn for rettslig prøving av domstolene, kan det likevel gis samtykke til forhåndstiltredelse, men beslutningsmyndigheten (i praksis Fylkesmannen) kan også stille behandling av søknaden i bero. Vedtaket om forhåndstiltredelse er et enkeltvedtak som følger reglene i forvaltningsloven. Berørte parter skal forhåndsvarsles og gis anledning til å uttale seg. Vedtaket kan påklages.

  • Keiserud, Erik og Kristin Bjella: Oreigningsloven med kommentarer, 3. utg. (2015), Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.