Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, SP, er en konvensjon vedtatt av FNs generalforsamling 16. desember 1966, samtidig med konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Konvensjonen trådte i kraft 23. mars 1976. Gjennom konvensjonen ble en rekke av rettighetene i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948 gjort forpliktende for konvensjonspartene. Konvensjonen er gjort til del av norsk rett gjennom menneskerettsloven.
Faktaboks
- Også kjent som
-
SP
Konvensjonen inneholder et bredt spekter av sivile og politiske rettigheter. Den omhandler blant annet retten til liv, forbudet mot tortur, forbudet mot vilkårlig frihetsberøvelse, bevegelsesfriheten, retten til rettferdig rettergang, retten til privatliv og familieliv, tanke-/samvittighets- og religionsfriheten, forenings- og forsamlingsfriheten, ytringsfriheten, og vernet mot diskriminering. Innholdsmessig har konvensjonen store fellestrekk med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Konvensjonens rettigheter skal ivaretas uten at det finner sted diskriminering av noe slag «på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.» Dette følger av SP artikkel 2 nr. 1. I artikkel 3 slås det fast at konvensjonspartene «forplikter seg til å sikre menn og kvinner lik rett til å nyte alle de sivile og politiske rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.