Erstatning, godtgjørelse (kompensasjon) i penger for påført skade eller tap.

Krav på erstatning kan følge av en avtale som den annen part misligholder eller bryter, for eksempel en kjøpsavtale eller transportavtale. Man snakker da gjerne om erstatning i kontraktsforhold. 

Om erstatning i kjøpsforhold og andre kontraktsforhold fins det regler en rekke steder i lovverket, blant annet i kjøpsloven av 13. mai 1988, håndverkertjenesteloven av 16. juni 1989, lov om avhending av fast eigedom av 3. juli 1992, bustadoppføringslova av 13. juni 1997 og forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002. 

Krav på erstatning kan også følge av en forsikringsavtale, ved at forsikringsselskapet dekker et tap for en skade som er forsikret i selskapet, jf. forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989.

Krav på erstatning forekommer også utenfor kontraktsforhold, blant annet når en person eller en virksomhet forårsaker skade eller tap for en tredjeperson.

Tredjeperson kan være en fysisk person eller en juridisk person som for eksempel et aksjeselskap eller en kommune. Skaden eller tapet kan bestå i fysisk personskade, skade på ting som den skadelidte eier, økonomisk tap eller en kombinasjon av disse.

Det er gitt en rekke generelle regler om retten til erstatning i lov om skadeserstatning av 13. juni 1969. I denne loven finner vi enkelte spesielle regler om betingelsene for ansvar for personer som ikke uten videre bør bli fullt ansvarlige for sine handlinger, for eksempel barn eller mentalt svekkede personer. Det er også regler om ansvar for personer som kan bli ansvarlige for andres handlinger, for eksempel foreldre eller arbeidsgivere. Det er også gitt regler om hvilke type skader man kan få erstatning for, og hva man skal ta hensyn til når størrelsen på erstatningssummen skal bestemmes ved en personskade.

Reglene om erstatning utenfor kontraktsforhold omfatter først og fremst personskader, og skade på en ting hvor det ikke er noe kontraktsforhold mellom skadevolder og skadelidte. På områder hvor det ikke finnes en lov som har bestemmelser om erstatningsansvar for skader, er hovedregelen at erstatningsansvar bare kan pålegges dersom skaden er voldt ved en uforsvarlig atferd fra skadevolderens side, ved forsett eller uaktsomhet (culpa). Det er også flere lovbestemmelser som viser til at regelen om det alminnelige skyldansvaret gjelder for det aktuelle området som loven regulerer.

Dersom driften av en virksomhet volder skade, og skaderisikoen er stadig og typisk for måten slike virksomheter drives på, kan virksomheten pålegges ansvar selv om det ikke er utvist uaktsomhet. Dette kalles objektivt ansvar. Ansvaret forutsetter at skaden skjedde på en måte som fremsto som uventet for en person i skadelidte situasjon da den inntrådte. I mange tilfeller er et slikt objektivt ansvar bestemt ved lov. Det er for eksempel. tilfelle for skader som motorvogner påfører passasjerer og publikum ellers, og som er regulert i bilansvarsloven av 3. februar 1961.

Det er også gitt særlige regler om pasientskader og for skader som ansatte blir påført under utførelsen av sitt arbeid (yrkesskader). En arbeidsgiver er ansvarlig på objektivt grunnlag for skader som ansatte i tjenesten påfører en tredjeperson (arbeidsgiveransvaret). Foreldre er ansvarlige opp til 5000 kroner for hver skade som deres barn volder, selv om det ikke er noe å bebreide dem. Reglene om barn og foreldres ansvar og arbeidsgiveransvaret er gitt i skadeserstatningsloven.

Regler om erstatning på spesielle områder fins blant annet i forurensningsloven av 13. mars 1981, produktansvarsloven av 23. desember 1988, naturskadeloven av 25. mars 1994, sjøloven av 24. juni 1994 og petroleumsloven av 29. november 1996.

Hovedregelen i norsk rett er at det bare gis erstatning for det økonomiske tapet skadelidte er påført. Dette tapet skal erstattes fullt ut; men det kan gjøres fradrag i erstatningssummen dersom skadelidte også har forårsaket skadehendelsen ved egen skyld, og/eller erstatningssummen blir så høy at den blir urimelig tyngende å betale for skadevolderen. Dersom skadelidte også er skyld i skaden, bestemmes størrelsen på fradraget av skadens totale størrelse, skadevolderens økonomiske evne, foreliggende forsikringer, graden av skyld som er vist på hver side og forholdene ellers. Er det voldt en personskade, skal det også gjøres fradrag i erstatningen for de utgiftene som trygden og pensjonsordninger ellers dekker. Ved personskader kan skadelidte ha krav på erstatning for de ikke-økonomiske følger av skaden, også kalt «tapt livsutfoldelse», dersom den medisinske skaden er varig og betydelig. Slik ménerstatning kan ved omfattende skader komme over 700 000 kroner. Det fins egne regler om ménerstatning ved yrkesskade. Det er egne regler for hvordan man bestemmer størrelsen på erstatningen til barn under 16 år.

Er skaden voldt ved forsett eller grov uaktsomhet, kan skadelidte (og det gjelder også pårørende etter en skade med døden til følge) også kreve oppreisning. Beløpene her kan variere fra noen få tusen opp mot 300 000 kroner.

Det er en betingelse for å få erstatning at det bevises en faktisk sammenheng mellom den handlingen som skadevolderen svarer for og den skaden som skjedde. Den skaden som skjedde må være en påregnelig (adekvat) følge av handlingen som skapte risikoen for skaden.

Et krav på erstatning faller bort (foreldes) 3 år etter at skadelidte tidligst hadde rett til å kreve betaling. Dersom skadelidte ikke visste at betingelsene for erstatning var oppfylt, faller kravet bort 1 år at skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og hvem som var ansvarlig for den. Selv om skadelidte ikke får den nødvendige kunnskapen, faller kravet bort etter 10 år.

Ytes det erstatning uten at det foreligger noen plikt til den, kalles dette billighetserstatning.

  • Knophs oversikt over Norges rett, 12. utg., 2004, 422-43, isbn 82-15-00534-9, Finn boken
  • Lødrup, Peter: Lærebok i erstatningsrett, 5. utg., 2005, isbn 82-05-34748-4, Finn boken
  • Lødrup, Peter: Oversikt over erstatningsretten, 6. utg., 2008, isbn 978-82-02-28759-7, Finn boken
  • Nygaard, Nils: Skade og ansvar, 6. utg., 2007, isbn 978-82-15-01134-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.